| Edvard Stamnes | |||
|---|---|---|---|
| Født | 4. feb. 1878 Beitstad | ||
| Død | 7. sep. 1951 Sykehuset Namsos | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, bonde | ||
| Embete | |||
| Parti | Senterpartiet Nasjonal Samling (1940–1945) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Edvard Gustav Stamnes eller Stamnæs (1878–1951) var en norsk politiker og gårdbruker. Han var ordfører i Beitstad kommune 1920–1925 og 1929–1934, valgt for Bondepartiet.
Han ble født på husmannsplassen Vadasaga. Faren, Peter, tok navnet Stamnes etter den første gården han kjøpte, samtidig som han forpaktet prestegården. Han var også båtbygger og en foregangsmann i misjons- og avholdsarbeid.
Edvard Stamnes gikk folkehøyskole i både Norge og Danmark og gikk i landbrukslære i Danmark. Han kjøpte gården Sør-Utvik i Beitstad av sin far i 1906 og overdrog den til sin egen sønn i 1939. Han ble ansett som en dyktig bonde.
Stamnes fikk tidlig kommunale verv, og han løste «en rekke vanskelige kommunale oppgaver» i kriseårene etter den første verdenskrig. Han tilhørte først partiet Venstre. Han var ordfører i Beitstad 1920–1925 og 1929–1934, nå som representant for Bondepartiet. I 1934 var han også formann i fylkestinget i Nord-Trøndelag.
Han var blant annet styreformann i Nord-Trøndelag e-verk og Folla tresliperi, styreformann ved Innherred sykehus, fylkesrevisor, lagrettemann, formann i forliksrådet og takstmann for Hypotekbanken.
Stamnes meldte seg inn i Nasjonal Samling i oktober 1940 og stod som medlem frem til frigjøringen i 1945. Han var organisasjonsleder for NS i Beitstad, og i 1943 var han oppnevnt som ordfører i Namdalseid. Han ble dømt til seks måneders fengsel, inndragning og rettighetstap i landssvikoppgjøret. Retten fant det skjerpende at Stamnes var en så respektert mann, som kunne lede andre inn i NS, men fant at han ikke hadde opptrådt aggressivt.