Edward Braddock

Bakgrunn, tidlig militær karriere

Edward Braddock var oppkalt etter sin far Edward (1664-1725) som var offiser, etterhvert generalmajor, i Coldstream Guards.

Edward junior gikk inn i Coldstream Guards som da var under hans far i oktober 1710. Han ble forfremmet til løtynant i styrkens grenaderkompani i 1716. Den 26. mai 1718 duellerte han i Hyde Park i Hisenburg med en oberst Waller.^{[trenger referanse]} Braddocks forfremmelser kom tregere enn for en del andre.^{[trenger referanse]} Han ble kaptein i 1736, da han var 41 år gammel, og ble major i 1743, og oberstløytnant i regimentet 21. november 1745.

Han og tjenestegjorde i 1746–1748 under Vilhelm IV av Oranien i De forente Nederlandene under den østerrikske arvefølgekrig. Han var med under beleiringen av Bergen op Zoom. I 1753 ble han oberst.

Nord-Amerika

Han ble i 1754 som generalmajor befalhavende i den amerikanske delen av den pågående uerklærte krigen mot Frankrike. Han huskes særlig for å ha ledet det katastrofale angrepet mot det franskokkuperte Ohio Country i daværende vestlige Virginia eller Pennsylvania (avhengig av hvilken kongelig bevilgning) i 1755 hvor han mistet livet etter å ha blitt dødelig såret i slaget ved Monongahela, der hans styrker ble fullstendig overrumplet av fienden og nedkjempet. Deltagende i ekspedisjonen var den unge, frivillige offiseren George Washington. Washington ledet begravelsen av den falne, ettersom feltkapellanen var blitt hardt såret.

Benjamin Franklins selvbiografi nevner at han hadde hjulpet general Braddock med provianteringen før det skjebnesvangre fremstøtet og med å utstyre styrkene med hestevogner. Dessuten skriver han at han i en samtale med Braddock uttrykkelig hadde advart ham mot å føre styrkene om en bestemt trang dal, idet det var fare for at de da lett kunne bli overfalt der.