Edward Aloysius Mooney

Bakgrunn

Edward Mooney var det syvende barn av Thomas og Sarah (née Heneghan) Mooney. Da han var fem år gammel flyttet familien fra Maryland til Youngstown, der Thomas Mooney stbeidet ved en rørmølle. Etter farens død i 1890-årene åpnet Sarah Mooney et lite bakeri for å støtte maliliens økonomi, med Edward Mooney og hans søsken som bud som brakte bakevarene hjem til kundene.

Etter å ha bestemt seg for å bli prest, gikk Mooney først på St. Charles College, et mindreseminar i Ellicott City. Deretter begynte han på St. Mary's Seminary, det store presteseminaret i Baltimore. Mooney ble sendt til Roma i 1905 for å studere, og bodde ved Pontifical North American College.

Prest

Mooney ble presteviet for bispedømmet Cleveland av kardinal Pietro Respighi i Roma den 10. april 1909.

Etter at han vendte tilbake til USA ble han satt til å undervise i dogmatisk teologi ved St. Mary's Seminary, gutteseminatet i Wickliffe utenfor Cleveland. I 1916 ble han den første rektor for Cathedral Latin School i Cleveland. Mooney ble deretter i 1922 sogneprest i St. Patrick Parish i Youngstown.

Fra 1923 til 1926 var Edward Aloysius Mooney spiritual ved Pontifical North American College i Roma.

Titulærerkebiskop, apostolisk delegat til Britisk India

Kardinal Gasparri hadde fått et godt inntrykk av Mooney, og videreformidlet dettte til paven., Pave Pius XI utnevnte ham den 18. januar 1926 til titularerkebiskop av Irenopolis in Isauria og apostolisk delegat i Britisk India med sete i Bangalore. Han ble bispeviet av prefekten for kongregasjonen for troens utbredelse, kardinal Wilhelmus Marinus van Rossum. Medkonsekrerende var titulærerkebiskop Francesco Marchetti Selvaggiani og titulærbiskop Giulio Serafini.

Bangalore var del av fyrstestaten Mysore. Mooney grunnla 15 misjoner og tre bispedømmer i Britisk India og fremforhandlet en forsoning mellom Pavestolen og Den syro-malankarske kirke der.

Apostolisk delegat til Japan

Fra 1931 til 1933 var han apostolisk delegat i Japan. I denne perioden tvang den japanske regjeringen alle japanske borgere til å besøke og vise hyllest til de symbolsk fravlagte ved shinto-helligdommer. Katolikker protesterte imidlertid mot å bli tvunget til å delta i shinto-religiøse seremonier. Mooney bidro til å overbevise regjeringen om å erklære at besøk til helligdommen ikke var av sekterisk patriotisk art. Han ledet senere et plenarmøte av koreanske biskoper.

Biskop av Rochester i New York

Den 28. august 1933 utnevnte paven ham til biskop av Rochester med personlig rang av erkebiskop. I løpet av sin periode i Rochester promoterte han Catholic Action og Knights of Peter Claver som et middel for å nå ut til det afroamerikanske samfunnet, og han var dypt interessert i katolsk sosiallære og arbeidernes forhold.

Mooney ble valgt til leder av National Catholic Welfare Conference i 1935, og beholdt denne stillingen frem til 1945.

Erkebiskop av Detroit

Den 26. mai 1937 ble han utnevnt til erkebiskop av Detroit. Han var erkebiskop der frem til 1958.

Mooney havnet snart involvert i et betent forhold til fader Charles Coughlin, en prest i erkebispedømmet. Fader Coughlin, en populær radiokringkaster som nådde millioner av lyttere over hele landet, gjorde mange i det katolske hierarkiet og den amerikanske offentligheten sinte på grunn av sine antisemittiske tirader og voldsomme angrep mot USAs president Franklin Roosevelt. I oktober 1937 irettesatte Mooney Coughlin offentlig for å ha kalt Roosevelt dum, angående nominasjonen av senator Hugo Black til USAs høyesterett. Denne irettesettelsen fra Mooney førte til at Coughlin kansellerte kontrakten sin for 26 radiosendinger. På et møte i januar 1939 med alle erkebispedømmets prester foreslo Mooney etablering av arbeiderskoler i menighetene for å hjelpe «kristne arbeidere med å trene seg selv i prinsipper og teknikk for å ta på seg lederskapet i fagforeningene som antallet deres rettferdiggjør».

Mooney, en ivrig golfspiller, bemerket en gang til prestene sine: «Hvis din score er over 100, forsømmer du golfen din – hvis den faller under 90, forsømmer du menigheten din». Hvert år tok han med seg en gruppe altergutter til åpningskampen av baseballsesongen.

Under andre verdenskrig motarbeidet Mooney standhaftig Nazi-Tyskland og dets fascistiske allierte. I et møte i Washington D.C. i august 1942 for nord- og søramerikanske prelater advarte han: «En seier i denne krigen for de naziinspirerte aggresjonskreftene ville drive kristne under jorden i generasjoner i de erobrede landene.»

I 1942 planla det amerikanske justisdepartement å tiltale Coughlin for oppvigleri. Som en del av en avtale for å unngå Coughlins tiltale, beordret Mooney ham til å avslutte sine politiske aktiviteter og utelukkende arbeide som sogneprest. I en kommentar til ordren sin uttalte Mooney: «Min forståelse av ham er tilstrekkelig bred og fast til å effektivt utelukke gjentakelse av en slik ubehagelig situasjon.»

Kardinal

Han ble kreert til kardinal i 1946 av pave Pius XII, med Santa Susanna som tittelkirke.

Etter hvert som de nordlige forstedene til Detroit vokste etter at andre verdenskrig var over i 1945, etablerte Mooney til kirker i de avsidesliggende områdene i Oakland County. I 1948 utnevnte han pastor Frederick Delaney til å begynne å åpne flere menigheter i landlige områder av countyet. I 1957 holdt Mooney velsignelsen i Washington under den andre innsettelsesseremonien til den amerikanske presidenten Dwight D. Eisenhower.

Han døde samme dag som konklavet 1958, mindre enn tre timer før kardinalene trådte sammen til pavevalget. Kardinals Francis Spellman og James McIntyre styrtet til sykesengen for i tide å kunne administere ham de siste riter.