Eider

Eider
LandTysklands flagg Tyskland
DelstaterSchleswig-Holstein
Lengde188 km
Nedbørfelt3 275 km²
Middelvannføring6,5 m³/s
StartKlaster Teich ved Wattenbek
  – Koord.   54°08′18″N 10°07′38″Ø
MunningNordsjøen ved Tönning
  – Koord.   54°18′46″N 08°56′55″Ø
SideelverTreene, Sorge
Eider

Eider
54°08′18″N 10°07′38″Ø

Eidersteinen fra Rendsborg, med innskriften «Eideren, det romerske keiserrikes endepunkt». Tøjhusmuseet.
Eideren ved Tönning.

Eider (eller Eideren, dansk: Ejderen) er med sine 188 km lengste elv i den nordtyske delstaten Schleswig-Holstein, med utspring litt syd for Kiel og utløp i Nordsjøen etter et svært buktet løp, hvor den blant annet passerer byen Rendsburg (dansk: Rendsborg). På visse strekninger er den en del av den gamle Eiderkanalen og den nyere Kielkanalen.

På 800-tallet ble Eideren kalt Egidorae fluminis, sammensatt av det tidligere navnet Egi («den skrekkelige») tilføyd endelsen -dor («dør», her i betydningen «elvemunning»).

Ved sørporten til Rendsborgs festning stod Eidersteinen, som nå oppbevares på Tøjhusmuseet i København med innskriften: Eidora romani terminus imperii («Eideren, det romerske keiserrikes endepunkt»).

Eider som grenseelv

Ejderen var Danmarks første geografisk fastlagte riksgrense ved fredsslutningen mellom keiser Karl den store og den danske kongen Hemming i 811, og fortsatte å være grenseelev mellom det danske hertugdømmet Slesvig (tysk: Schleswig) og det tyske hertugdømmet Holstein (dansk: Holsten) helt til den dansk-tyske krigen i 1864. I middelalderen var Eider dermed statsgrense mellom Danmark og det tysk-romerske riket. Da også Holstein ble en del av den dansk-norske, oldenburgske helstaten på 1400-tallet, ble grensen mer teoretisk.

Ny betydning fikk den først da danske nasjonalliberale politikere i første halvdel av 1800-tallet reiste krav om en dansk nasjonalstat, under slagordet «Danmark til Ejderen», i stedet for den multi-etniske helstaten. Da Danmark måtte avstå både Slesvig og Holstein ved freden i Wien i 1864, mistet Eidergrensen fullstendig sin betydning, fordi Eideren nå ble liggende midt i den prøyssiske provinsen og nåværende tyske delstaten Schleswig-Holstein.

Eider som språkgrense

Selv om Eider var statsgrense mellom Danmark og det tysk-romerske riket i hundrevis av år, var språkgrensene mellom dansk, frisisk og tysk svært kompliserte i grenseområdene like nord for elven: Fra øst startet flerspråksområdet ved foten av halvøya Schwansen (dansk: Svans), slik at hele halvøya hørte til det danske språkområdet. Deretter gikk linjen syd for Schleswig by, og deretter mot vest langs Dannevirke ut til Husum. Dessuten hørte et smalt belte fra Schleswig by og ned til Rendsburg langs med Hærveien til det dansktalende området. Den siste delen av Sydslesvig syd for denne linje: Eiderstedt (dansk: Ejdersted), Hütten (dansk: Hytten) Amt og Dänischer Wohld (dansk: Jernved) var blandet dansk og tysk, men med klar overvekt av tysktalende. (I stor grad plattysk, selv om skoleundervisningen foregår på høytysk; i 2016 snakket 24,5 % av befolkningen i delstaten plattysk, mot dobbelt så mange i 1960- og 1970-årene.) Dette er målt ut fra antallet stedsnavn. I de vestlige egner talte (og taler) store deler av befolkningen frisisk.

Se også

Referanser

  1. ↑ Kruse, Kirsten; Ventegodt, Ole: «Ejderen» i Lex på lex.dk. Hentet 16. april 2026 fra
  2. ↑ Christian 4.s tøyhushall, hentet fra Wayback Machine
  3. ↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 9. juli 2008. Besøkt 5. mars 2009.
  4. ↑ Plattyske andakter, kirche-ll.de
  5. ↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 17. november 2006. Besøkt 6. november 2006.

Eksterne lenker