| Eider | |||
|---|---|---|---|
| Land | |||
| Delstater | Schleswig-Holstein | ||
| Lengde | 188 km | ||
| Nedbørfelt | 3 275 km² | ||
| Middelvannføring | 6,5 m³/s | ||
| Start | Klaster Teich ved Wattenbek | ||
| – Koord. | 54°08′18″N 10°07′38″Ø | ||
| Munning | Nordsjøen ved Tönning | ||
| – Koord. | 54°18′46″N 08°56′55″Ø | ||
| Sideelver | Treene, Sorge | ||
![]() Eider 54°08′18″N 10°07′38″Ø | |||
Eider (eller Eideren, dansk: Ejderen) er med sine 188 km lengste elv i den nordtyske delstaten Schleswig-Holstein, med utspring litt syd for Kiel og utløp i Nordsjøen etter et svært buktet løp, hvor den blant annet passerer byen Rendsburg (dansk: Rendsborg). På visse strekninger er den en del av den gamle Eiderkanalen og den nyere Kielkanalen.
På 800-tallet ble Eideren kalt Egidorae fluminis, sammensatt av det tidligere navnet Egi («den skrekkelige») tilføyd endelsen -dor («dør», her i betydningen «elvemunning»).
Ved sørporten til Rendsborgs festning stod Eidersteinen, som nå oppbevares på Tøjhusmuseet i København med innskriften: Eidora romani terminus imperii («Eideren, det romerske keiserrikes endepunkt»).
Ejderen var Danmarks første geografisk fastlagte riksgrense ved fredsslutningen mellom keiser Karl den store og den danske kongen Hemming i 811, og fortsatte å være grenseelev mellom det danske hertugdømmet Slesvig (tysk: Schleswig) og det tyske hertugdømmet Holstein (dansk: Holsten) helt til den dansk-tyske krigen i 1864. I middelalderen var Eider dermed statsgrense mellom Danmark og det tysk-romerske riket. Da også Holstein ble en del av den dansk-norske, oldenburgske helstaten på 1400-tallet, ble grensen mer teoretisk.
Ny betydning fikk den først da danske nasjonalliberale politikere i første halvdel av 1800-tallet reiste krav om en dansk nasjonalstat, under slagordet «Danmark til Ejderen», i stedet for den multi-etniske helstaten. Da Danmark måtte avstå både Slesvig og Holstein ved freden i Wien i 1864, mistet Eidergrensen fullstendig sin betydning, fordi Eideren nå ble liggende midt i den prøyssiske provinsen og nåværende tyske delstaten Schleswig-Holstein.
Selv om Eider var statsgrense mellom Danmark og det tysk-romerske riket i hundrevis av år, var språkgrensene mellom dansk, frisisk og tysk svært kompliserte i grenseområdene like nord for elven: Fra øst startet flerspråksområdet ved foten av halvøya Schwansen (dansk: Svans), slik at hele halvøya hørte til det danske språkområdet. Deretter gikk linjen syd for Schleswig by, og deretter mot vest langs Dannevirke ut til Husum. Dessuten hørte et smalt belte fra Schleswig by og ned til Rendsburg langs med Hærveien til det dansktalende området. Den siste delen av Sydslesvig syd for denne linje: Eiderstedt (dansk: Ejdersted), Hütten (dansk: Hytten) Amt og Dänischer Wohld (dansk: Jernved) var blandet dansk og tysk, men med klar overvekt av tysktalende. (I stor grad plattysk, selv om skoleundervisningen foregår på høytysk; i 2016 snakket 24,5 % av befolkningen i delstaten plattysk, mot dobbelt så mange i 1960- og 1970-årene.) Dette er målt ut fra antallet stedsnavn. I de vestlige egner talte (og taler) store deler av befolkningen frisisk.