| Einar Billing | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. okt. 1871 Lunds domkyrkoförsamling | ||
| Død | 17. des. 1939 (68 år) Västerås domkyrkoförsamling | ||
| Beskjeftigelse | Prest, teolog, universitetslærer, salmedikter, politiker, biskop | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Uppsala universitet | ||
| Far | Gottfrid Billing | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
Einar Magnus Billing (født 6. oktober 1871 i Lund i Sverige, død 17. desember 1939 i Västerås) var en svensk luthersk biskop av Västerås, og før dette professor innen teologi.
Etter endt skolegang i Lund og Västerås (der faren Bottfrid var biskop), ble Billing student ved universitetet i Uppsala, der han avla fil.cand.-eksamen i 1891 og teol.cand-eksamen 1898.
Han ble innsatt som prest i Lunds stift i år 1900. Han var formann i Föreningen Heimdal i 1896. Samme år som Billing ble innsatt som prest, ble han utnevnt til dosent innen dogmatikk og moralteologi i Uppsala og til regimentspastor ved Uppsala artilleriregemente.
I 1909 ble Billing professor, og doktor innen teologi to år senere. Han ble i 1908 sogneprest i Hagby og Ramsta nær Uppsala. Om hans og familiens liv i Hagby står å lese i hustruen Gerda Billings bok «Den oförglömliga prästgården». I 1918 ble han sogneprest for Helga Trefaldighets församling i Uppsala.
Billing ble i 1920 utnevnt til biskop i Västerås, hvor han forble til sin død 17. desember 1939.
Einar Billing er mest kjent for sin folkekirketeologi som blant annet ble utviklet i hans «Herdabrev till prästerskapet i Västerås stift» («Hyrdebrev til presteskapet i Västerås sogn») i 1920. Han er som salmedikter kjent for en eneste salme, den elleve vers lange «Nu gläd dig, min ande, i Herran», som er å finne i flere svenske salmebøker og i Norsk Salmebok.