Parasittisme

Snylteveps er parasitter på andre leddyr. Denne vepsen stikker sitt lange eggleggningsrør ned i jorden for å legge et egg i en sommerfuglpuppe.
Denne parasittvepsen tilhører familiegruppen Torymidae og legger sine egg på larver som lever i galler på eik.

Parasittisme (parasitt) er en organisme (snylter) som lever på eller i en annen organisme (vert) og som får sin næring uten å nødvendigvis hindre vertens normale liv, i stor grad, selv om døden ofte er sluttresultatet. Det eksisterer også seksuell parasittisme, der arter utnyter andre arter for formering.


Mange arter finnes blant planter, som misteltein, og blant dyr som midd, lus, lopper, snyltevepser, lusfluer m.m.

Verter

Ofrene for parasitter kalles verter. En parasitt vil alltid ha minst én vert, men de fleste parasitter er gjennom flere arter før de finner sin endelige vert. Verter deles i to kategorier:

Parasitter på dyr og planter

Mange parasitter lever på eller i andre dyr. Noen er derfor nyttige som biologisk kontroll i jord- og landbruket, for å bekjempe angrep av skadedyr.

Parasitter som dreper verten, kalles parasittoider. Eksempel er en snylteveps som lever innevendig i verten, og som forårsaker dens død, når snyltevepslarven er ferdig vokst og forlater verten. En loppe eller en lus er ikke en parasittoide, da den ikke forårsakerer vertens død.

Parasittersykdommer hos mennesker

Sykdommer som overføres mellom dyr og mennesker kalles zoonoser. Vi har to typer endoparasitter som gir sykdom hos mennesker, enkelte encellete dyr (protozoer) og innvollsormer (helminther).

I Norge finnes disse sykdomsframkallende endoparasittene:

  • Trichomonalis vaginalis – en protozo som er seksuelt overførbar og heldigvis enkel å behandle.
  • Toxoplasma gondii – en protozo som kan smitte fra katter eller ved infisert kjøtt. Dene parasitten har i utgangspunktet rotter og mus som vert. Smågnagere med toxoplasmose vil seksuelt tiltrukket av lukta av katteurin, slik at de letere blir offere for katter, som er parasittens endevert. Mennesker som blir smittet får vanligvis ikke tydelige symptomer, men infeksjonen kan skade et eventuelt foster.
  • Barnemark (Enterobius vermicularis) – en innvollsorm som lever i tynntarmen. Om natten kryper de ut av endetarmen og legger egg i området omkring. Kan gi kløe.
  • Spolorm (Ascaris lumbricoides)- en innvollsorm som lever i tarmen og kan bli opptil 15–35 cm lang. Gir vanligvis ingen symptomer.
  • Oksebendelorm (Taenia saginata)- en innvollsorm som overføres, om man spiser infisert kjøtt som ikke er tilstrekkelig oppvarmet. Den kan bli opptil 10 meter.

I tillegg finnes det en rekke forskjellige parasitter man kan bli smittet av ved opphold i utlandet. Blant de mest kjente er:

  • Plasmodium sp. – en slekt protozoer som forårsaker ulike typer av malaria.
  • Trypoanosoma sp. – en flagellat som fremkaller sovesyke.

Flåtter kan være bærer av farlige bakterier eller virus. De er ektoparasitter og kan overføre et virus til mennesker. Den vanligste smitten er bakteriegruppen Borrelia (spesifikt, bakterien Borrelia burgdorferi) som kan invadere nervesystemet og gi lammelser, leddsykdom, kronisk hudsykdom og smertetilstander.

Se også