Emil Trinkler

Bakgrunn

Emil Trinkler var sønn av en tobakkskjøpmann. Allerede i studetidene beskjeftiget han seg med problemer fra geografiens fagområde. Han begynte på Oberrealschule, sluttet der og gikk i kjøpmennslære i farens bedrift.

I 1915/16 var han soldat i første verdenskrig.

I 1917 tok han reifeprüfung og studerte geografi og naturvitenskaper fra 1918 ved Universitetet i München. Han promoverte i 1922 i München under Erich von Drygalski med Das Problem der grossen Scharung in den Pamir-Gebieten unter besonderer Berücksichtigung des östlichen und südöstlichen Teils.

Karriere

I 1923/24 arbeidet han for Bremen-selskapet Deutsch-Afghanische Compagnie AG i Afghanistan. Fra 1927 til 1928 ledet han en tysk Sentral-Asia-ekspedisjon, som hadde som målsetting å foreta studier av topografi og geografi, og dessuten bedrive etnologisk og arkeologisk forskning. Reiseruten gikk fra Kashmirover det vesttibetiske høylandet til det nordvestkinesiske Tarimbekkenet og ørkenen Taklamakan. Trinkler utviklet under ekspediskonen en særlig interesse for glasiologi (læren om isbreer). A

Etter sin hjemkomst oppentliggjorde han sine reisedagbøker, fotos og egenhendige akvareller, diverse bøker og skrifter, blant annet en popularisert fremstilling ved navn Im Land der Stürme. Hans arkeologiske samling befinner seg i Überseemuseum Bremen.^{[trenger referanse]}

Trinkler bodde så i Berlin og døde allerede i 1931 i en trafikkulykke på vei fra Bremen mot Bremerhaven.

Hans øvrige manuskripter med ekspedisjonsresultater ble bearbeidet av Hellmut De Terra (1900–1981), som ved siden av Walter Bosshard (1892–1975) aogså hadde vært med opå ekspedisjonen, og offentliggjort posthumt (Wissenschaftliche Ergebnisse der Dr. Trinkler'schen Zentralasien-Expedition, Berlin 1932). Institut für Länderkunde i Leipzig besitter om lag 300 skriftstykker, brever og dokumenter fra Trinkler, Deutsche Fotothek har rundt 600 fotografier fra ekspedisjonen.