Bakgrunn
Emma Sparre ble født på Grycksbo bruk i Falu kommune i Dalarna, der hennes far, Henrik Munktell (1804–1861), var brukseier. I tillegg til å være en fremsynt industrimann, var han en meget dyktig amatørmusiker. Hennes mor, Augusta Munktell, født Eggertz (1818–1889), omtales som «vacker, energisk, rikt begåvad och på många sätt 'före sin tid'».:76
Emma hadde åtte søsken, deriblant to søstre som begge ble komponister: Helena Munktell (1852–1919) og Amalia Hjelm (1846–1916). Emma var nest yngst av søsknene, Helena yngst. Da Henrik Munktell døde, drev Augusta Munktell papirbruket videre. Hun etablerte et hjem i Stockholm, der hun og de barna som fortsatt bodde hjemme tilbrakte vintrene i flere år fremover. Familien Munktells hjem i Grycksbo var et samlingssted for kunstnere, og Augusta Munktells leilighet i Stockholm ble også en salong som flere av tidens kunstnere, særlig musikere, frekventerte.
Utdannelse, familieliv og karriere
Augusta Munktell hadde råd til å gi sine barn en god utdannelse. I Stockholm sørget hun for at de yngste fikk opplæring innenfor de kunstfaglige retningene som interesserte dem mest. Emma hadde talent for å tegne og male og var interessert i å lære mer, men hun ville ikke søke om å få begynne ved Konstakademien. «[…] dess skoltvång afskräckte hennes själfständiga natur.»
16 år gammel kom hun inn på maleren August Malmström private malerskole. Han ble ansatt som professor ved Konstakademien i 1867, men drev malerskolen ved siden av. Emma var elev der i to år, og fikk ros som en av skolens beste elever da hun sluttet. Mens hun gikk på malerskolen møtte hun den 30-årige kapteinen og kunstneren, friherre Carl Axel Ambjörn Sparre (1839–1910). I 1870, da Emma var 19 år, giftet hun seg med ham i Kristine kyrka i Falun.:76
Emma hadde sett for seg at de etter malerskolen, skulle reise til Düsseldorf sammen og studere videre der, men Axel ville prøve seg som jordbruker, og Emma ble husmor på storgården Tranbygge. Året etter bryllupet ble datteren Märta født. Først i 1876 reiste paret, med datteren, til Düsseldorf for å studere og arbeide videre som kunstnere. Dette ble en givende tid for Emma. Hun fikk for første gang stille ut et av sine arbeider i 1878, og samme år ble maleriet «Bruden» valgt ut til å vises på Verdensutstillingen i Paris.:78 Etter tiden i Düsseldorf leide paret en leilighet i Paris og var elever av blant andre maleren Pascal Dagnan-Bouveret (1852–1929).
Axel bestemte seg tidlig i 1880-årene for nok en gang å forlate kunsten til fordel for landlivet i Sverige. Som skikken var, var det mannen som bestemte, og den lille familien reiste tilbake til Sverige, der Axel forpaktet det store godset Sörby.
Etter parisoppholdet stilte Emma ut maleriet «Vappos död» ved Konstföreningens utstilling i Stockholm. Hun fikk gode anmeldelser for maleriet. Aftonbladets anmelder skrev blant annet:
«Det ligger en obegriplig djärvhet i företaget, vittnande om en själ som icke är rädd utan helst tumlar om med ovanliga, starka, fantasifulla ämnen, ty man måste själv vara kraftfullt gripen när man dristar ta fatt på ett sådant stoff och genomföra det med omsorg och säkerhet i en skala som icke är liten […] Utförandet är i vissa delar utmärkt, i ett och annat till och med briljant och i alla händelser slående: man går icke förbi en sådan bild utan stannar och ser på den, och man glömmer den icke.»
Etter noen år gjorde økonomiske problemer at de måtte forlate Sörby. I 1888 reiste Emma og datteren, som da var 17 år, tilbake til Paris, uten Axel,:81 og i 1891 ble Emma og Axel formelt skilt.
Sparre hadde også en liten produksjon som forfatter. «Som författarinna har hon, ej utan framgång, ock oppträdt». Søsteren Helena Munktell tonesatte flere av hennes tekster. Den mest kjente er Isjungfrun, som finnes i flere innspillinger.
I 1890-årene returnerte Emma Sparre til Sverige, etter å ha bodd ti år i Paris. Hun fikk bygget en villa, Solgården, ved Siljan-sjøen i Dalarna. Hovedbygningen med omkringliggende bygg er listet som fredet av det svenske Riksantikvarieämbetet.
Emma og Carl Axel Ambjörn Sparres datter, Märta Améen (1871–1940) ble også billedkunstner, etter blant annet å ha fått utdannelse i Paris.
