| Emoia caeruleocauda | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Emoia caeruleocauda (De Vis, 1892) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Krypdyr | ||
| Orden | Skjellkrypdyr | ||
| Familie | Skinker | ||
| Slekt | Emoia | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | skog | ||
| Utbredelse: | Sørøst-Asia, Oseania | ||
Emoia caeruleocauda er en skink som har en vid utbredelse i det sørøstasiatiske øyriket, og videre utover på øyene i Stillehavet. Det vitenskapelige navnet viser til den blå halen.
Arten er knyttet til skog ved havstrender, men kan også vise seg i bebyggelse. Utbredelsen omfatter Borneo, Sulawesi, Sør-Filippinene, Ny-Guinea, Salomonøyene, Vanuatu, Marianene, Karolinene og Fiji. Det ser ut til at denne arten har klart å spre fra øy til øy i Stillehavet uten menneskelig hjelp. Slektningene Emoia cyanura og E. impar har derimot spredd seg som blindpassasjer på båter.
