
Et emotikon er et følelsessymbol satt sammen av skrifttegn, ofte utformet som et stilisert ansikt. Emotikoner brukes i digital kommunikasjon for å uttrykke følelser og antyde hvordan en tekst skal oppfattes. Et vanlig eksempel er :-), som forestiller et smilende ansikt sett fra siden.
Ordet «emotikon» kommer fra engelsk emoticon, et teleskopord dannet av emotion («følelse») og icon («bilde», «ikon»). Det Norske Akademis ordbok definerer et emotikon som et stilisert ansikt dannet av en kombinasjon av skrifttegn.
I skriftlig kommunikasjon mangler tonefall, mimikk og andre signaler som følger en muntlig samtale. Emotikoner kan til en viss grad erstatte slike signaler og fungere som metatekst, ved å vise hvordan avsenderen mener at ordene skal forstås. De kan også dempe eller forsterke et utsagn. Et blunkefjes kan for eksempel markere at en ytring er humoristisk eller ironisk ment.
Emotikoner må skilles fra emojier, som er bildesymboler fremfor kombinasjoner av vanlige skrifttegn. Betegnelsen smiley (smilefjes) kan brukes om begge deler.
Mange emotikoner forestiller et ansikt som ligger på siden, med øynene til venstre og munnen til høyre. I kombinasjonen :-) danner et kolon øynene, en bindestrek nesen og en parentes munnen. Nesen kan utelates, slik at samme uttrykk skrives :).
Noen vanlige eksempler er:
| Emotikon | Vanlig betydning |
|---|---|
| :-) eller :) | Smil, glede |
| :-( eller :( | Tristhet, skuffelse |
| ;-) eller ;) | Blunk, spøk, ironi eller flørt |
| :-D eller :D | Stort smil, latter |
| <3 | Hjerte, kjærlighet |
I japansk bruk er det også vanlig med emotikoner som viser ansiktet rett forfra. Eksempler er (^_^), som uttrykker glede, og (;_;), som uttrykker tristhet eller gråt. Her markeres forskjellen særlig gjennom øynene, mens de sidelengse variantene :-) og :-( skiller mellom følelsene gjennom munnens form.
Ansiktsuttrykk satt sammen av skrifttegn har vært brukt siden før digital kommunikasjon. Den 30. mars 1881 publiserte det amerikanske satiretidsskriftet Puck fire slike uttrykk under overskriften «Typographical Art». De fremstilte glede, melankoli, likegyldighet og forbauselse. Et annet tidlig eksempel er uttrykket –), som ble omtalt i avisen Sunday Sun i 1967 som en måte å gjengi et ansiktsuttrykk i et brev på.
Et viktig tidlig forslag om bruk av emotikoner i digital kommunikasjon kom fra Scott E. Fahlman ved Carnegie Mellon University. I en melding på universitetets elektroniske oppslagstavle 19. september 1982 foreslo han å bruke :-) som markør for spøk og :-( for innlegg som ikke var ment som spøk. Forslaget inngikk i en diskusjon om hvordan humoristiske innlegg kunne skilles fra seriøse.
Emotikoner ble etter hvert brukt i e-post og nettfora. Senere fikk flere dataprogrammer og -tjenester funksjoner som automatisk erstattet tegnkombinasjonene med grafiske smilefjes, slik at de vises som emojis.