
En smiley, eller smilefjes, er et symbol som forestiller et stilisert, smilende ansikt. En kjent utforming er en emoji med to øyne og en buet munn i en gul sirkel. Smilefjes kan også gjengis med skrifttegn, som emotikoner. Symbolet brukes blant annet til å uttrykke glede, vennlighet og velvilje.
Begrepene «smiley» og «emoji» overlapper, men er ikke synonyme: Et smilefjes kan være en emoji, mens emojier også omfatter mange andre motiver.
Ordet «smiley» kommer fra engelsk smile, «smil». Betegnelsen «smilefjes» brukes både om det smilende ansiktet og, i videre betydning, også om stiliserte ansikter som uttrykker andre sinnsstemninger, for eksempel et surt eller trist ansikt.
Smilefjeset brukes både i kommunikasjon og som dekorativt motiv. Den gule varianten er blant annet brukt på merker, klær, plakater og andre gjenstander. Betydningen avhenger av sammenhengen: Det kan uttrykke optimisme og vennlighet, men også brukes ironisk.
En kjent utforming av det gule smilefjeset ble laget av den amerikanske reklametegneren Harvey Ball i 1963. Han fikk i oppdrag å utforme et symbol som skulle bedre stemningen blant de ansatte i forsikringsselskapet State Mutual Life Assurance Company i Worcester i Massachusetts. Motivet ble brukt på blant annet jakkemerker (buttons), plakater og skilt.
Tidlig i 1970-årene bidro de amerikanske forretningsmennene Bernard og Murray Spain, som drev to Hallmark-kortbutikker i Philadelphia, til å gjøre smilefjeset til et masseprodusert populærkulturelt motiv. De kombinerte det med slagordet «Have a Happy Day» og solgte jakkemerker og andre produkter med motivet. Smilefjeset fikk senere nye uttrykk og betydninger i blant annet mote, musikk og tegneserier.
Smilefjeset er brukt som kommersielt kjennetegn i flere forskjellige utforminger. Den franske journalisten Franklin Loufrani tok det i bruk for å fremheve positive nyheter i avisen France-Soir i 1972. Virksomheten som senere ble The Smiley Company, bygget opp en internasjonal lisensvirksomhet rundt smilefjesmotivet og navnet «Smiley». Rettighetene er knyttet til bestemte registrerte varemerker og hvilke varer, tjenester og markeder registreringene omfatter.
Også bearbeidede smilefjes har vært gjenstand for rettighetskonflikter. Rockebandet Nirvanas smilefjeslogo var sentral i en opphavsrettstvist med motehuset Marc Jacobs. Tvisten, som også omfattet uenighet om hvem som hadde skapt logoen, ble avsluttet med forlik i 2024.
Smilefjeset er blitt gjenbrukt og bearbeidet i musikk, mote og fiksjon, der det også kan få en ironisk eller mørkere betydning. I tegneserien Watchmen bærer figuren «The Comedian» et gult smilefjesmerke. Etter at han blir drept, får merket en blodflekk over ansiktet. Det blodige smilefjeset ble et gjennomgående motiv og et kjennetegn for serien.
Mot slutten av 1980-årene ble det gule smilefjeset et kjennetegn for acid house- og ravekulturen i Storbritannia. Motivet ble blant annet brukt på jakkemerker, hatter og T-skjorter. Smilefjesets tilknytning til rusmiddelet ecstasy, som var forbundet med dette miljøet, kom også til uttrykk ved at symbolet ble preget på ecstasytabletter.
Smilefjes er også gjenstand for samlervirksomhet. I Dartmouth i den canadiske provinsen Nova Scotia åpnet Debbie Power i 2000 Happy Face Museum i sitt eget hjem. Samlingen omfattet blant annet kopper, jakkemerker, smykker, figurer og klokker med smilefjesmotiv. Museet ble stengt i forbindelse med hennes død i 2019.
Et smilefjes kan gjengis i ulike materialer og medier, blant annet som tegning, trykk eller broderi, som et emotikon satt sammen av skrifttegn, for eksempel :-), eller som en emoji, for eksempel 🙂. «Smilefjes» betegner motivet, mens «emotikon» og «emoji» beskriver hvordan det gjengis. Emotikoner og emojier kan også gjengi andre motiver enn ansikter, som hender eller andre kroppsdeler, samt gjenstander og symboler.