Engelbert (Engelbertus) Sterckx ble født den 2. november 1792 i Oppem i Brabant. Foreldrene hans var bønder. Han begynte studiene i Vilvoorde i det flamske Brabant, hvoretter han studerte humaniora ved Kollegiet i Enghien (1805-1807). Etter videregående skole i Leuven begynte han på presteseminaret i Mechelen den 18. september 1811, og i 1813 ble han utnevnt til undersekretær for erkebispedømmets kurie i Mechelen.
Han var viseregent og professor i filosofi og moralteologi i Mechelen fra 1815 til 1821, da han ble utnevnt til sogneprest i Boechout. I 1824 ble han utnevnt til erkeprest i Vår Frue-katedralen i Antwerpen.
I 1827 ble han utnevnt til generalvikar for erkebiskop François Antoine de Méan av Mechelen. Han viste seg å være en dyktig administrator og ble erkebiskop de Méans høyre hånd. Han førte forhandlinger med den nederlandske regjering og knyttet dermed et vennskap med Francesco Capaccini, internuntius i Haag. Han organiserte presteskapets motstand mot Vilhelm Is religionspolitikk. Vilhelm I forsøkte blant annet å overføre ansvaret for presteutdanningen til sin egen kongemyndighet. Han stengte bispedømmeseminarer og opprettet et «filosofisk kollegium» som skulle overta presteutdanningen og skulle har retten til å nominere lærere og professorer, uavhengig av erkebiskopen.
Belgisk uavhengighet: I 1830 trakk de sørlige provinsene seg ut av Det forente kongeriket Nederlandene og etablerte et eget konstitusjonelt monarki. Folket i sør var nesten utelukkende katolikker; halvparten var fransktalende. Mange frittalende liberale anså kong Vilhelm Is styre som despotisk. Det var høy arbeidsledighet og industriell uro i arbeiderklassen. Den liberale fraksjon begynte å støtte katolikkene, delvis for å oppnå sine egne mål: utdanningsfrihet og pressefrihet.
Belgia ble en egen kirkeprovins med Mechelen som metropolitanerkebispedømme og de suffraganske bispedømmene Liège, Namur, Tournai, Brugge og Gent.
Erkebiskop av Mechelen
Den nye grunnloven garanterte religions-, utdannings- og pressefrihet. Selv om erkebiskop Sterckx ikke var begeistret for alle bestemmelsene, bestemte han seg for at de var tålelige. Sterckx, som ikke var en dypt tenkende mann, var en dyktig forhandler med en naturlig tilbøyelighet til forsonende pragmatisme.
Erkebiskop Sterckx utnyttet de nye frihetene fullt ut til å omorganisere sitt erkebispedømme fullstendig, og etablerte skoler, høyskoler, klostre, veldedige organisasjoner og mindreseminarer i Hoogstraten og Waver.
Universitetet i Mechelen var hovedsakelig Sterckx' verk, og var en gjenoppliving av det berømte universitetet i Leuven, som ble grunnlagt i 1425 og stengt i 1797. Erkebiskop Sterckx skrev til pave Gregor XVI den 14. november 1833 angående den foreslåtte etablering av et katolsk universitet for Belgia, og Gregor svarte ham og de andre belgiske biskopene den 13. desember 1833 i et brev med tittelen Maiori certo, der han ga tiltaket sin godkjenning. Pave Gregor refererte til tradisjonen med å gi pavelig godkjenning til etableringen av høyere katolske læreseter. Universitetet åpnet i november 1834 - og det ble flyttet «tilbake til røttene,» til Leuven,allerede i desember 1835.
I 1842 utstedte Sterckx et dekret angående gregoriansk sang, og året etter opprettet han en kommisjon for å utarbeide en ny utgave av korbøker. Mechelen-gradualet og Mechelen-vesperalet ble utgitt i 1848.
I 1857 kom en antiklerikal liberal regjering til makt under ledelse av Charles Rogier og senere Walthère Frère-Orban. Kardinal Sterckx motsatte seg sterkt all innblanding, slik som for eksempel loven om gravsteder av 1862. Ivrig etter å motsette seg opprettelsen av et utdanningssystem som ikke var understilt kirken, bekreftet han i desember 1837 ekskommunikasjonen av frimurerne, og gjenopplivet de gamle fordømmelsene som ble fastsatt i bullenIn eminenti apostolatus specula av 28. april 1738. Men ikke mange katolske frimurere forlot frimureriet, slik biskopene hadde håpet, men forble trassige og enda mer fast knyttet til det.
I 1863, 1864 og 1867 var han vertskap for en rekke innflytelsesrike katolske kongresser i Mechelen med mål om å styrke katolsk sosialt, kulturelt og politisk engasjement.
Kardinal Sterckx døde den 4. desember 1867 i Mechelen, hvor hans levninger hviler i erkebiskopenes krypt i St. Rombout-katedralen.
↑Remarquons qu'avant cette date les bulles papales excommuniant les francs-maçons étaient sans valeur dans les Pays-Bas Autrichiens à raison du défaut de placet. Lire: Paul Duchaine, La franc-maçonnerie belge au siècle XVIII, Bruxelles, 1911, p.85.
↑M. Defourny, Les Congrès Catholiques en Belgique (Leuven, 1908) On Internet Archive.
