| Festmusikk | |||
|---|---|---|---|
| Opprinnelse: | Pop, elektronisk dansemusikk, hiphop | ||
| Sted og tid: | 1990-årene | ||
| Vanlige instrumenter: | Vokal, synthesizer, trommemaskin, bass | ||
| Popularitet: | 2000– | ||
| Sjangerslektninger | |||
| Elektronisk dansemusikk, disco, rock, bygderock, synthpop, russemusikk, techno | |||
Festmusikk, også kjent som partymusikk, rånemusikk og rølpemusikk, er en musikksjanger der låtene ofte har raskt tempo og uhøytidelige tekster og fremføringer. Tekstene handler ofte om sex, alkohol, bygdeliv og fest. Målet med festmusikk er gjerne å få publikum i feststemning ved å synge med på tekstene og danse til låtene. I 2021 ble festmusikk anerkjent som en egen kategori under utdelingen av Spellemannprisen.
Festmusikk er en sjanger av popmusikk, preget av høyt energinivå, heftig og tunge rytmer. Sjangeren henter inspirasjon fra eurodance, hiphop, country, EDM og er beslektet med russemusikk, bygderock og humormusikk. Festmusikk er spesielt forbundet med festing, råning, russefeiring og afterski.
Musikken oppsto i Norge og Sverige på 1990-tallet med artister som norske Luxus Leverpostei og svenske Björn Rosenström. Felles for dem er rockede låter med grove og rølpete tekster. Fra årtusenskiftet har sjangeren vokst seg mer og mer populær i Skandinavia og Norge med artister som Staysman, TIX og Freddy Kalas. Fra 2020 har nye artister som Ringnes-Ronny, Halva Priset, Bolaget, Soppgirobygget, Katastrofe, Rasmus Gozzi, Fröken Snusk og Hooja tatt sjangeren videre. I Sverige kalles festmusikken ofte for epadunk eller raggardunk.
I 2021 besluttet komiteen bak Spellemannprisen å innføre en egen priskategori for festmusikk, og definerte sjangeren som «festpreget musikk som spenner over flere sjangere. Ofte innspillinger av artister og band som spiller konserter på små og store lokaler over hele landet». Sjangeren markedsføres gjerne som bygdemusikk og «folkets musikk», og ofte med artister som ikke er «'inne i varmen' hos de urbane elitene». De fleste artistene innen festmusikk-sjangeren er menn, men fra 2020-årene har også flere kvinner inntatt sjangeren, blant andre Carina Dahl og Fröken Snusk.
Eksempler på artister som helt eller delvis lager og fremfører musikk innen festmusikk-sjangeren: