Epp er en roman fra 1965 av Axel Jensen. I 1992 gav Axel ut oppfølgeren Lul.
Dette er en dystopi om den pensjonerte arbeideren Epp som bor på rom 1411 i blokk 982 i byen Oblidor i landet Gambolia på en ikke spesifisert planet i et gjennomteknifisert samfunn. I området rundt blokken han bor i, er det flere titalls lignende blokker. Utenfor, på en åpen plass mellom blokkene, står et monument med to sirklende stålkolosser som skal illudere Kargon og Jarosi, de store heltene i Gambolia, de første astronautene.
Det gis inntrykk av at beboerne i Epps blokk har blitt plassert der (ordet «installert» brukes). Myndighetene kommer til tider på døren for å sjekke beboerne. I tillegg ordner det såkalte Boligblokkdepoet med å sette i stand hybler når folk flytter inn eller ut.
Epp tilbringer for det meste dagene på hybelen sin og fører rapporter med sine egne vurderinger av det som foregår i livet hans og i blokken for øvrig, om folk i nabolaget, om hvilke tapetmønstre de har på veggene og hva de driver med. Epp har tidligere jobbet på en tapetfabrikk.
Særlig forteller han om sin tidligere nabo og rake motsetning Lem, som har reist til feriekysten. Det virker som om han har et negativt forhold til den opprørske Lem, spesielt hva angår trivielle ting som tapetmønster og kjøtt. Lems plan var å skape et slags fellesskap i blokken ved å bore hull gjennom vegger og tak mellom hyblene. Epp beskriver også den nattlige aktiviteten i blokken, som består i å stå i kø foran dørene til andre beboere og kikke inn gjennom «judasøyet» (dvs. kikkhullet).
Epp bruker også svært mye tid på å fabulere over navnet sitt, som er på tre bokstaver. I hans verden klassifiseres folk ved hjelp av antall bokstaver i navnet. Hvis han hadde hatt høyere sosial status, hadde han hett «Eppe», «Eppen» eller den ypperste versjonen av hans navn: «Eppenepp Epp». Står man lavere på rangstigen enn Epp, heter man «Ep» eller degraderes til «E».
Epps kjøttetende plante heter Ili. Ellers går dagene blant annet med til koking av egg til frokost, noe Epp er svært påpasselig med. Egget må være perfekt, hvis ikke er det et nederlag. Han er også svært stolt av sin hjemmelagde knekk. Videre er han påpasselig med ikke å lage flekker med blekket når han skriver. Han fører rapport med penn og blekk, og understreker viktige ting med rød blyant.
Romanen kan betraktes som en science-fiction-roman. Samtidig virker den dystopisk og kan leses som samfunns- og teknologi-kritikk hvor innbyggerne blir kontrollert eller overvåket av myndighetene. Samtidig kan det virke som at Epp sliter med ensomhet og tvangshandlinger.
For «Epp» fikk Axel Jensen Abraham Woursells internasjonale litteraturpris.