Eric Johnson

Se også Eric Johnson (skuespiller)
Eric Johnson
FødtDavid Eric Johnson
17. aug. 1954Rediger på Wikidata (72 år)
Austin
BeskjeftigelseGitarist, låtskriver, plateprodusent, jazzgitarist, plateartist, sanger, musiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Texas
NasjonalitetUSA

Eric Johnson (født 17. august 1954) er en amerikansk musiker og en Grammy Award-vinnende instrumental rock gitarist fra Austin, Texas. I løpet av 1970-årene ble han med i det Texas-baserte jazz-fusion-bandet Electromagnets, som den gang ble hyllet som «Mahavishnu Orchestra av Texas». Han ble også inkludert på Rolling Stones liste over de 100 største gitaristene i det 21. århundre. Han kan også spille piano, etter å ha studert det i ungdommen.

The Electromagnets med Eric Johnson på elektrisk gitar (til venstre) opptrer ved North Carolina State University i Raleigh, Nord-Carolina, USA i 1976.

Mest kjent for sin suksess innen instrumental rock, men Johnson inkomporerer også jazz, jazz-fusion, New age, soul, folk, klassisk musikk og til og med country-elementer i sin musikk. Johnson er en vidt anerkjent mester i sitt fag, og har mottatt hyllester fra bla. Carlos Santana, B.B. King, og nå avdøde Stevie Ray Vaughan. Singelen «Cliffs of Dover», fra albumet Ah Via Musicom, vant i 1991 Grammy for beste Rock-instrumentale prestasjon. Han har vært tre ganger med i G3 prosjektet til Joe Satriani, og deltar på G3: Live in Concert fra 1997.

Eric Johnson har et nært samarbeid med gitarprodusenten Fender som også har lagd to signaturgitarer til ære for Johnson. Den første kom i 2005 og hadde blant annet av hals i ett stykke lønn. Gitaren kommer i fargene 2-tone sunburst, svart, white blonde og candy apple red. I 2009 kom en ny versjon, med bound rosewood gripebrett, i tillegg til andre farger: Dakota Red, Tropical Turquoise, Medium Palomino Metallic og Lucerne Aqua Firemist.

Eric Johnson har også samarbeidet med DiMarzio, og utviklet et sett humbuckere, «EJ Custom». I tillegg har Jim Dunlop lagd Eric Johnsons egne signatur-plektere, basert på det klassiske Jazz III-plekteret. Eric Johnsons primære inspirasjonskilder var Jimi Hendrix, Eric Clapton, Django Reinhardt og Wes Montgomery.

Diskografi (solo)