| Erich Haenisch | |||
|---|---|---|---|
| Født | 27. aug. 1880 Berlin | ||
| Død | 21. des. 1966 Stuttgart | ||
| Beskjeftigelse | Universitetslærer | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Medlem av |
| ||
| Utmerkelser | Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Pour le Mérite for vitenskap og kunst (1952) | ||
Erich Haenisch (født 27. august 1880 i Berlin i Tyskland, død 21. desember 1966 i Stuttgart) var en tysk sinolog, mongolist og mandsjurist. Han var en av Wilhelm Grubes elever.
Fra 1913 underviste han ved Humboldt-Universität zu Berlin; i 1925 underviste hun ved Universität Göttingen, men skiftet samme år til Universität Leipzig. Fra 1932 vendte han tilbake som professor for sinologi til Berlin. Parallelt var han årene 1927-1951 professor for østasiatisk kultur og språkvitenskap i München.
Hans «Lehrgang der [sogenannten] klassischen chinesischen Schriftsprache» var lenge det retningsgivende læreverk innen det tyske språkområde. Et pionerarbeid er en oversettelse og utlegning av Geheimen Geschichte der Mongolen: aus einer mongolischen Niederschrift des Jahres 1240 von der Insel Kode'e im Keluren-Fluss (2., verb. Aufl. Leipzig 1948). I 1937 hadde Haenisch redigert originalteksten, Manghol un niuca tobca'an, og i 1939 fulgte han opp med en ordbok for verket.
Haenisch ble i 1952 utnevnt til den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste.