| Erich Mende | |||
|---|---|---|---|
| Født | 28. okt. 1916 Groß-Strehlitz | ||
| Død | 6. mai 1998 Bonn | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, jurist | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Doktorgrad | ||
| Utdannet ved | Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität Universität zu Köln (1945–1949) | ||
| Doktorgrads- veileder | Ernst von Hippel | ||
| Parti | Freie Demokratische Partei (1945–1970) Christlich Demokratische Union (1970–) | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Borggravlunden i Bad Godesberg | ||
| Medlem av |
| ||
| Utmerkelser | Schlesierschild (1933) Det tyske kors i gull (1942) Jernkorsets ridderkors (1944) Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden | ||
Erich Mende (født 28. oktober 1916 i Groß-Strehlitz, Provinsen Schlesien, død 6. mai 1998 i Bonn) var en tysk jurist og politiker. Han var Tysklands minister for indre-tyske spørsmål og visekansler. Mende deltok ved grunnleggelsen av FDP og var leder av partiet i årene 1960 til 1967. Han tjenestegjorde som offiser i den tyske hær under andre verdenskrig og ble høyt dekorert.
Erich Mendes far var folkeskolelærer og medlem av kommunestyret for Zentrumspartei. Etter abitur gikk Erich Mende inn i Wehrmacht, og ble forfremmet til major på slutten av krigen. Han tjente i Polen, Frankrike og ved østfronten, og ble flere ganger såret. Han mottok Jernkorset og Jernkorsets ridderkors for sin innsats i krigen.
Etter den andre verdenskrigens avslutning i 1945, ble han en kort tid holdt i britisk krigsfangenskap.
Han studerte jus i Köln og Bonn inntil 1948, og tok i 1949 en juridisk doktorgrad.
Erich Mende var først knyttet til CDU, men deltok ved grunnleggelsen av FDP i 1948. Fra 1949 til 1970 var han medlem av Forbundsdagen for FDP, og i perioden 1970 til 1980 for CDU. I 1957 ble han gruppeleder for FDP i Forbundsdagen.
Mende brukte mye av sin tid på krigsfanger og straffedømte etter krigen, velferdsspørsmål og rehabilitering av det kollektivt anklagde tyske forsvar. Som den første bar han det avnazifiserte Ridderkorset.
Ved valget til Forbundsdagen i 1961 oppnådde FDP en tilslutning på 12,8 %, et hittil uslåelig resultat (per 2016). Erich Mende representerte den yngre generasjon i samtiden, og som sto i motsetning til den eldre, den gang representert ved Konrad Adenauer (født 1876). Et av slagordene under valgkampen hadde vært med CDU uten Adenauer. Da Mende etter valget i 1961 likevel gikk inn for en koalisjon mellom FDP og CDU, det siste under ledelse av Adenauer, tapte FDP igjen store deler av sin velgerskare.
Da Adenauer gikk av i 1963 på grunn av Spiegelaffæren, ble Ludwig Erhard forbundskansler. Erich Mende ble visekansler og minister for indre-tyske forhold i de etterfølgende regjeringene Erhard I og Erhard II.
Erich Mende mistet etterhvert politisk innsikt og innflytelse. I 1970 forlot han FDP til fordel for CDU.