| Erik Solem | |||
|---|---|---|---|
| Født | 23. aug. 1877 Christiania Oslo kommune | ||
| Død | 15. juli 1949 Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Dommer, advokat, høyesterettsdommer | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Kommandør med stjerne av St. Olavs Orden (1948) | ||
Erik Toralf Solem (1877–1949) var en norsk jurist og motstandsmann under andre verdenskrig. Han var medlem av Hjemmefrontens ledelse og ledet Eidsivating lagmannsretts behandling av saken mot Knut Rød.
Han ble høyesterettsadvokat i 1905, sorenskriver i 1912, konstituert professor i rettsvitenskap i 1931 og høyesterettsdommer i 1938. I 1945 fikk han i oppdrag å lede landssvikoppgjøret som konstituert lagmann ved Eidsivating lagmannsretts landssvikavdeling. Han var formann i Den militære undersøkelseskommisjon av 1946 og i straffelovkommisjonen av 1947. Fra 1939 til 1949 var han redaktør av Tidsskrift for Rettsvitenskap.
Solem var den som forkynte dødsdommen over torturisten og frontkjemperen Reidar Haaland i den første store landssvik-saken. Solem uttalte videre at der det oppstår konflikt mellom norsk lov og internasjonal rett, må sistnevnte vike.[trenger referanse] Dette er i motstrid med hva Norges regjering ellers hevdet som sitt syn på folkeretten. Da det under krigen oppstod uenighet om Kvarstadbåtene, skrev Jens Bull, chargé d'affaires i Stockholm, til Sveriges utenriksminister: «Hvis de svenske domstoler eller andre svenske myndigheter tar skritt som er i strid med folkeretten, har den svenske regjering plikt til å treffe de forholdsregler som er nødvendige for å forandre den rettsstridige tilstand.»