| Ernst Kantorowicz | |||
|---|---|---|---|
| Født | Ernst Hartwig Kantorowicz 3. mai 1895 Poznań | ||
| Død | 9. sep. 1963 Princeton | ||
| Beskjeftigelse | Middelalderhistoriker, historiker, universitetslærer, kunsthistoriker | ||
| Utdannet ved | Humboldt-Universität zu Berlin Universitetet i Heidelberg Ludwig-Maximilians-Universität München | ||
| Søsken | Sophie Salz | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Medlem av |
| ||
| Utmerkelser | Haskins Medal (1959) Fellow of the Medieval Academy of America (1956) | ||
Ernst Hartwig Kantorowicz (født 3. mai 1895 i Posen, nå Poznań, død 9. september 1963 i Princeton i New Jersey) var en tysk-jødisk historiker med middelalderen som fagfelt.
Kantorowicz deltok som frivillig i første verdenskrig. Etter krigen var han med i et frikorps i Posen, senere i Berlin. Fra 1918 til 1921 studerte han filosofi, historie og nasjonaløkonomi i Berlin, München og Heidelberg. Mens han var i Heidelberg hørte han til kretsen omkring Stefan George og var venn med brødrene Claus og Berthold von Stauffenberg.
Frem til 1930 underviste han som privatdosent ved universitetet i Heidelberg. Fra 1930 til 1932 var han æresprofessor ved universitetet i Frankfurt, før han ble ordinær professor ved samme universitetet. Etter nazistenes maktovertagelse i Tyskland i 1933 trakk han seg tilbake, og emigrerte til USA i 1939. Han begynte å undervise i middelalderhistorie ved Berkeley-universitetet. Under mccarthyismen ble han avskjediget,[trenger referanse] men han fikk et professorat ved Institute for Advanced Study i Princeton.
Kantorowicz er fremfor alt kjent for to hovedverker: Kaiser Friedrich der Zweite (1927) om keiser Fredrik II av Det tysk-romerske rike, og The King's Two Bodies.