Espen Hammer

Espen Hammer
Født		17. mars 1966 (60 år)
Beskjeftigelse		Filosof, dosent
Nasjonalitet		Norge
Språk		Engelsk

Espen Hammer (født 1966) er professor i filosofi ved Temple University. Han arbeider med tradisjonen fra Kant og Hegel til Heidegger og Adorno. Hans forskningsbidrag innbefatter kritisk teori, Wittgenstein og hverdagsspråksfilosofi, fenomenologi, tysk idealisme, sosial- og politisk filosofi, samt estetikk. Han har også skrevet mye om litteraturens filosofi og om temporalitet.

Biografi

Hammer tok i 1989 en cand.mag.-grad (med fagene filosofi, sosiologi og litteraturvitenskap) og i 1992 en magistergrad i filosofi ved universitetet i Oslo. Etter ett år som DAAD-stipendiat ved universitetene i Heidelberg og Frankfurt, tok han i 1991, som Fulbright-stipendiat, en M.A.-grad i filosofi ved Columbia-universitetet i New York. I 1995 forsvarte han sin doktorgrad (PhD) i filosofi ved New School for Social Research, også i New York. Hammer studerte med blant andre Charles Larmore, Sidney Morgenbesser, Reinhart Koselleck og Yirmiahu Yovel. Hans veiledere til doktorgraden var Alastair Hannay, Seyla Benhabib og Richard J. Bernstein.

Hans bror Øyvind Hammer er professor i paleontologi og geologi ved Universitetet i Oslo. Hammer bor i Philadelphia og Oslo, og er gift med filosofen Kristin Gjesdal. Sammen har de to barn.

Virke

Etter en periode som Humboldt-stipendiat ved universitetet i Frankfurt, hvor han arbeidet med Axel Honneth, og som førsteamanuensis og senere professor ved universitetet i Oslo, tilbragte Hammer syv år (1998–2005) som Lecturer og senere Reader i filosofi ved University of Essex. Fra 2006 til 2008 var han tilknyttet professor ved Center for the Study of Cultural Complexity ved universitetet i Oslo, ledet av Thomas Hylland Eriksen. Han var også gjesteprofessor i filosofi ved University of Pennsylvania, New School og Temple University. I 2009 tiltrådte han et professorat i filosofi ved Temple University. Siden 2021 har han fungert som bestyrer ved Temples institutt for filosofi.

I 1995 publiserte Hammer en redigert oversettelse av Immanuel Kants Kritikk av dømmekraften (Pax forlag).

Hans første bok, Stanley Cavell: Skepticism, Subjectivity, and the Ordinary (Polity Press, 2002) analyserer dagligspråksfilosofien til den amerikanske filosofen Stanley Cavell i lys av Wittgenstein og skeptisisme. I 2002 publiserte han også en introduksjon til Adorno i Gyldendals Ariadne-serie.

Det indre mørke. Et essay om melankoli (Universitetsforlaget, 2004, overs. svensk, serbisk og russisk) tar for seg melankolibegrepets historie og nedslag i litteratur, psykoanalyse og filosofi.

Adorno and the Political (Routledge, 2005) fremhever med henblikk på metafysikk, samfunnsteori og estetikk det politiskes betydning for Adornos tenkning. Hammer polemiserer blant annet mot det gjengse bildet av denne filosofen som en apolitisk estet.

I Anstendighet og revolt. Noen betraktninger omkring Dag Solstads forfatterskap (Oktober, 2011) gir Hammer en av de første helhetlige tolkningene av Solstads romaner og plasserer ham i en modernistisk ramme.

I 2011 utga Hammer en studie av temporalitetsproblemet i klassisk tysk filosofi: Philosophy and Temporality from Kant to Critical Theory (Cambridge University Press). Hans hovedtese er at denne tradisjonen på ulikt vis lar oss forstå menneskets timelighet innenfor en modernitetsteoretisk ramme preget av kriseforståelse. Hammer utvikler en narrativ teori om selvet og en etisk konsepsjon basert rundt forestillingen om temporale brudd. For utgivelsen ble han tildelt 2012 Canadian Society for Continental Philosophy Symposium Book Award.

Adorno's Modernism: Art, Experience, and Catastrophe utkom med Cambridge University Press i 2015. Boken analyserer Adornos estetikk i relasjon til metafysikk, politikk og samfunnsteori.

I 2021, på dagen for stormingen av den amerikanske kongressen, utkom USA. En supermakt i krise (Kagge forlag), Hammers analyse og kritikk av den amerikanske politiske polariseringen og høyre-ekstremisme. Hammer trekker opp bakgrunnen for denne turbulensen og fremsetter en konsepsjon om politikk knyttet til begreper som solidaritet og universalisme.

Hans bok om filosofisk sekulariseringsteori, After the Death of God: Secularization as a Philosophical Challenge from Kant to Nietzsche utkom i 2025 på The University of Chicago Press. Boken viser i kjølvannet av Charles Taylors og Jürgen Habermas bidrag hvordan Kant, Hegel, Feuerbach, Marx og Nietzsche forenes i et forsøk ikke bare på å kritisere religionen, men også å fremsette ulike redningsforsøk i etisk tapning.

Hans Routledge Guidebook to Adorno and Horkheimer's Dialectic of Enlightenment, samforfattet med Fred Rush, utkommer på Routledge i 2025.

Hammer er redaktør av German Idealism: Contemporary Perspectives (Routledge, 2005), Theodor W. Adorno II: Critical Assessments of Leading Philosophers (Routledge, 2015) og Kafka’s The Trial: Philosophical Perspectives (Oxford University Press, 2018).

Med Peter E. Gordon og Axel Honneth har han redigert The Routledge Companion to the Frankfurt School (2018). Med Peter E. Gordon og Max Pensky redigerte han også A Companion to Adorno (Wiley-Blackwell, 2020). Han har også vært medredaktør for Stanley Cavell: Die Unheimlichkeit des Gewöhnlichen (Fischer Verlag, 2002) og Pragmatik und Hermeneutik: Studien zur Kulturpolitik Richard Rortys (Felix Meiner Verlag, 2011).

Hammer har vært fast bidragsyter til Klassekampens Homo Politicus-spalte. Fra 1990 til 1996 var han medredaktør for Aschehougs filosofitidsskrift Agora. Han har ved flere anledninger skrevet for New York Times' filosofispalte The Stone.

Ved Temple underviser han i moderne europeisk filosofi fra Kant til samtidige tenkere.

Arbeid (utvalg)

• «Wittgenstein and the Prospects for a Contemporary Literary Criticism», i Robert Chodat og John Gibson (red.), Wittgenstein and Literary Studies (New York: Cambridge University Press, 2023), 104–125.
• «Rorty’s Approach to Kant and Hegel», i Martin Müller (red.), Handbuch Richard Rorty (Berlin: Springer Verlag, 2023),
• «The Sixties», i Lydia Goehr og Jonathan Gilmore (red.), A Companion to Arthur C. Danto (Oxford: Wiley-Blackwell, 2022), 161–168.
• «Critical Theory», i C. M. van den Akker (red.), The Routledge Companion to Historical Theory (New York: Routledge, 2021), 98–112.
• «Logic and Voice: Stanley Cavell on Analytic Philosophy», i Journal for the History of Analytical Philosophy 9: 9 (2021), 105–118.
• «Critical Theory and the Challenge of Relativism», i Martin Kusch (red.), Routledge Handbook to Relativism (New York: Routledge, 2020), 247–255.
• «The Antinomy of Modernism and Anti-Modernism in Adorno’s Negative Dialectics», i Paul Giladi (red.), Hegel and the Frankfurt School: Traditions in Dialogue (New York: Routledge, 2021), 33–52.
• «Adorno’s Critique of Heidegger», i Max Pensky, Peter Gordon and Espen Hammer (red.), A Companion to Adorno (Oxford: Wiley-Blackwell, 2020), 473–487.
• «Ideology and Experience: The Legacy of Critical Theory», i Noel Carroll, Shawn Lot and Laura Teresa Di Summa-Knoop (red.), The Palgrave Handbook for the Philosophy of Film and Motion Pictures (New York: Palgrave Macmillan, 2019), 315–334.
• «Dewey, Adorno, and the Purpose of Art», i Steven Fesmire (red.), Oxford Handbook of Dewey (New York: Oxford University Press, 2019), 471–488.
• «Reason, Agency, and History: Remarks on Kant and Benjamin», i History and Theory 57:3 (2018), 426–430.
• «Kafka’s Modernism: Intelligibility and Voice in The Trial», i Espen Hammer (red.), Kafka’s The Trial: Philosophical Perspectives (New York: Oxford University Press, 2018), 227–252.
• «Habermas and Ordinary Language Philosophy», i Peter Gordon, Axel Honneth and Espen Hammer (red.), The Routledge Companion to the Frankfurt School (New York: Routledge, 2018), 336–348.
• «Literatur, Fiktionalität und Wirklichkeit», i Gertrud Koch and Thomas Hilgers (red.), Perspektive und Fiktion (Munich: Wilhelm Fink Verlag, 2017), 139–158.
• «Husserl and the Inner-Outer Distinction», i Marcia Morgan and Megan Craig (red.), Richard J. Bernstein and the Expansion of American Philosophy: Thinking the Plural (London: Lexington Books, 2017), 141–156.
• «Experience and Temporality: Towards a New Paradigm of Critical Theory», i Michael J. Thompson (red.), Palgrave Handbook of Critical Theory (New York: Palgrave Macmillan, 2017), 613–630.
• «Epistemology and Self-Reflection in the Young Marx», i Kristin Gjesdal (red.), Key Debates in Nineteenth Century Philosophy (London and New York: Routledge, 2016), 275–286.
• «Happiness and Pleasure in Adorno’s Aesthetics», Germanic Review 4:9 (2015), 247–259.
• Adorno’s Modernism: Art, Experience, and Catastrophe (Cambridge and New York: Cambridge University Press, 2015). ISBN 9781107121591
• «Literature and Politics», i Noel Carrol and John Gibson (red.), The Routledge Companion to Philosophy of Literature (London and New York: Routledge, 2015), 451–461.
• «Hegel as a Theorist of Secularization», i Hegel Bulletin 67:2 (2013), 223–244.
• Philosophy and Temporality from Kant to Critical Theory (Cambridge and New York: Cambridge University Press, 2011). ISBN 978-1-107-00500-6
• Adorno and the Political (London/New York: Routledge, 2005). ISBN 0-415-28913-0
• Stanley Cavell: Skepticism, Subjectivity, and the Ordinary (Oxford: Polity Press, 2002). ISBN 0-7456-2358-1

Referanser