| Estrid Ott | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 14. mai 1900 København | ||
| Død | 19. mai 1967 (67 år) Roskilde | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, manusforfatter, skribent | ||
| Mor | Olga Ott | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Gravlagt | Mariebjerg kirkegård | ||
| Utmerkelser | Kulturministeriets forfatterpris for børne- og ungdomsbøger (1958) | ||
Estrid Ott (født 14. mai 1900 i København, død 19. mai 1967 i Roskilde) var en dansk barnebokforfatter og journalist.
Hun tok studentereksamen ved Ingrid Jespersens Pigeskole i 1919. Deretter ble hun ansatt i Vestjyllands Folkeblad og lærte seg journalistikk. Så ansatte Berlingske Tidende henne som utenrikskorrespondent; blant annet dekket hun den finske vinterkrigen. Hun utga senere boken Blandt lottene i Finnland om den finske organisasjonen Lotta Svärd; den boken kom ut på norsk i 1940.
I 1922 møtte hun sin senere ektemann, den velstående John Knox-Seith (1894–1959). Paret bosatte seg først i Finland, men flyttet senere til USA. I 1933 vendte de tilbake til Danmark, der de ble boende med unntak fra et års opphold på Grønland.
Allerede i 1917 debuterte hun som forfatter med to bokutgivelser; den ene var fortellingen Nisseriget, og den andre het Leg og løjer og var en samling med leker, trylletriks og småfortellinger. I 1923 ga hun ut brevromanen Vi tre sammen med sin mor, forfatteren Olga Ott. Senere ga hun ut en rekke bøker – hovedsakelig barne- og ungdomsbøker. I 1943 skrev hun skuespillet De pokkers unger. Skuespillet ble omarbeidet til et filmmanus, og filmen som hadde premiere i 1947 ble en stor suksess. Hun beskrives som «pigespejdernes forfatter» og var i sin tid en av de mest populære danske barnebokforfattere.
For barneboken Chicos lange vandring fikk hun Kulturministeriets Børnebogspris i 1958.
I 1931 ble boken Ulla, kom ned fra Maanen utgitt av Jespersen og Pios Forlag, som hadde kontorer både i København og Oslo. Flere av Estrid Otts bøker kom senere ut i norsk oversettelse.