Etna stasjon
| Etna stasjon | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Norge | ||
| Sted | Etna | ||
| Kommune / by | Sør-Aurdal | ||
| Opprettet | 1. april 1904 | ||
| Høyde o.h. | 480 meter | ||
| Distanse | 165,85 km | ||
| Arkitekt | NSB Arkitektkontor | ||
| Åpnet | 1. april 1904 | ||
| Nedlagt | 1989 | ||
| Tjenester | |||
| Linje(r) | Valdresbanen | ||
Posisjonskart   Etna stasjon Etna stasjon (Innlandet) | |||
 Etna stasjon 60°48′54″N 9°46′11″Ø | |||
Etna stasjon er en nedlagt jernbanestasjon i bygda Leirskogen på den nedlagte Valdresbanen i Sør-Aurdal kommune i Innlandet fylke. Stedet hadde tidligere betydelig trafikk med post, butikk og tømmervirksomhet.
Den opprinnelige stasjonsbygningen ble oppført i 1903; den er solgt og flyttet. I 1940 ble en vokterbolig flyttet fra Midtstigen holdeplass på Numedalsbanen og tatt i bruk som stasjonsbygning ved Etna. (I sluttrapporten for Numedalsbanen stod det at det var Lampeland vokterbolig som ble flyttet, men det er feil − den bygningen står der fortsatt sterkt ombygget.)
Stedet ligger ved fylkesvei 2464 mellom Breidablikk i Sør-Aurdal og Madslangrud i Etnedal. Ved Breidablikk er det et veiskille mot fylkesvei 219 mellom Bagn og Bruflat. Ved Madslangrud er det et veiskille mot fylkesvei 33, som går vestover mot Aurdal og østover mot Dokka.
| Forrige stasjon |  Nedlagt stasjon |
Neste stasjon | ||
|---|---|---|---|---|
| Valdresbanen |
Referanser
- ↑ Brev av 19. september 1939 fra NSB Drammen distrikt til NSB Hovedstyret om salg av Midtstigen vokterbolig til NSB Oslo distrikt)
Litteratur
- Bjerke, Thor og Holom, Finn (2004). Banedata 2004. Hamar / Oslo: Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum. s. 154-155. ISBN 82-90286-28-7.
- Iversen, Ingolf (1996). «Etna stasjon». Klar til avgang! Ei bok om Valdresbanen. Valdres Forlag. s. 98-99. ISBN 8275620473.
- Aspenberg, Nils Carl; Børrehaug Hansen, Trond; Reisegg, Øyvind (2009). Gjøvikbanen. Baneforlaget. s. 169. ISBN 978-82-91448-48-0.
- Aasmund Dahl, red. (1992). NSBs bygningsregistrering: Oslo distrikt: Gjøvikbanen. 2. NSB Arkitektkontoret. s. 133–140.