Etnisitet

Euroasiatisk barn. Hvilken etnisitet som gutten eller andre identifiserer ham med, avhenges i hans omgivelser, lokalisering, kultur og en rekke andre faktorer.

Etnisitet betegner sosial tilhørighet og identifikasjon knyttet til grupper eller kategorier av mennesker som oppfattes å ha felles opphav, historie og kulturelle kjennetegn. Etnisk tilhørighet omfatter både hvordan mennesker identifiserer seg selv, og hvordan de blir kategorisert av andre. Forestillinger eller oppfatninger om fellestrekk for eksempel felles historie er vesentlig. Fellestrekkene kan være i form av språk, kultur, musikk, verdier, kunst, praksis, litteratur, familieliv, religion, ritualer, mat, navneskikker, offentlig liv og materiell kultur samt utseende.

Betegnelsen kommer av klassisk gresk ethnos som betyr «folk» og ethnikos som betyr «folkelig» og som etterhvert fikk betydningen «hedning».

Etnisitet er tildels noe som blir tilskrevet andre folk og ikke ens eget. Mens minoriteter er kjennetegnet ved for eksempel eget språk ofte omtales som etnisk gruppe, er det vanlig at majoriteten knyttes til nasjonen.

Etnisitet studeres særlig innen sosialantropologi, sosiologi, historie og statsvitenskap. Begrepet brukes både om opplevelsen av å tilhøre en gruppe og om de sosiale prosessene som skaper, opprettholder og endrer grensene mellom grupper.

Etnisitet har nær sammenheng med begreper som kultur, folkeslag, nasjon, nasjonalitet og nasjonal identitet, men er ikke ensbetydende med disse.

Etnisk tilhørighet og identitet

Etnisk identitet innebærer at mennesker oppfatter seg selv som tilhørende et fellesskap, ofte med felles historisk eller kulturell bakgrunn. Hvordan andre oppfatter og kategoriserer dem, kan også ha betydning for deres etniske tilhørighet Forestillinger om felles opphav står sentralt i mange etniske identiteter, men behøver ikke å bygge på dokumenterte slektsforhold eller genetisk likhet. Det kan også dreie seg om forestillinger om felles avstamning, felles historiske erfaringer og kulturell kontinuitet. Forestillinger om felles avstamning, språk, religion, tradisjoner og historiske erfaringer inngår ofte i en etnisk identitet.

Etnisk tilhørighet kan komme til uttrykk gjennom språk, religion, tradisjoner, levemåter, symboler, og andre kulturelle kjennetegn. Hvilke kjennetegn som får betydning, varierer mellom grupper og historiske sammenhenger. Tilhørighet til etnisk gruppe er viktige for mange ved at det skaper mening og styrke i livet.

Ifølge sosialantropologen Thomas Hylland Eriksen er kulturelle forskjeller i seg selv ikke tilstrekkelige til å skape etnisitet: oppfatninger av forskjeller ved samhandling og identifisering med gruppe er også nødvendig. Det vil variere hvilke forskjeller som er relevant for avgjøre etnisk tilhørighet: I noen situasjoner kan utseende og hudfarge være avgjørende, i andre situasjoner kan religion eller språk være viktig. Etnisitet handler om at forskjeller gjøres relevante av aktørene. Etnisitet handler om å markere kontrastere til andre forestilte grupper og forutsetter at personer både innenfor og utenfor gruppen oppfatter gruppen som kulturelt særegen. Ifølge Eriksen kan etnisk tilhørighet endre seg over tid (ved at personen glir over i en annen gruppe) og det kan variere med situasjonen ved et en persons etniske tilhørighet avhenger av situasjonen.

En etnisk identitet forutsetter heller ikke at alle medlemmene har samme livsførsel eller kulturell praksis. Betydelige forskjeller kan eksistere innad i en etnisk gruppe, samtidig som gruppens medlemmer opprettholder en opplevelse av felles tilhørighet. Omvendt kan grupper med mange kulturelle fellestrekk identifisere seg som forskjellige etniske grupper. Den norske sosialantropologen Fredrik Barth fremhevet at etniske grupper ikke først og fremst defineres gjennom et bestemt felles kulturelle kjennetegn, men gjennom grensene som skiller dem fra andre grupper og et spørsmål om klassifisering av seg selv og av andre.:65

Mennesker kan også ha flere identiteter samtidig, og hvilken tilhørighet som får betydning, kan varier mellom ulike sosiale situasjoner. Etnisk identiteter kan endres over tid, men dette innebærer ikke nødvendigvis at etnisk tilhørighet er et spørsmål om individuelt valg.

Etnisk identitet formes og påvirkes av sosiale, religiøse, kulturelle, historiske og politiske forhold. En persons opplevelse av egen tilhørighet vil derfor ikke nødvendigvis være sammenfallende med hvordan vedkommende blir oppfattet av andre. Identifikasjonen kan også påvirkes av samfunnets institusjoner, historiske forhold og eksisterende forestillinger om gruppetilhørighet.

De kulturelle særegenhetene i en gruppe skaper felles unike handlemåter i det sosiokulturelle livet i en befolkning, og nettopp disse felles handligsnormene er etnisiteten. Det dreier seg om ikke bare om en befolkning, en numerisk størrelse, men om en folkegruppe, en allsidig og omfattende unik kulturell identitet. «Etnisk gruppe» innebærer at medlemmene er oppmerksomme på noen fellestrekk, identifiserer seg med gruppen og at det anses av andre som en etnisk gruppe. Kulturelle forskjeller er ikke tilstrekkelig til å skape etnisitet eller etniske grupper; oppfatning og kommunikasjon av forskjeller ved samhandling innenfor og identifisering med gruppe er også nødvendig. Hvilke forskjeller det legges vekt på kan variere med tid og sted.

Identiteter formes i samfunnet på grunn av sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske krefter som ikke kan skilles fra krefter som skaper og opprettholder sosioøkonomiske grupper. Etter dette synet vil identitetspolitikk og klassepolitikk selv om de er forskjellige ha et potensial til å bli allierte aktører i en felles politisk prosess.

Etnisitet i endring

Etniske identiteter og grenser kan endres over tid. Slike endringer kan skje ved assimilasjon, migrasjon, politiske endringer, statsbygging, blanding av befolkninger og skapelsen av nye gruppeidentiteter. Dette innebærer ikke at etnisk tilhørighet er et spørsmål om fritt individuelt valg, og endringene skjer ofte innen bestemte sosiale og historiske forhold.

Assimilasjon beskriver at forskjeller mellom grupper reduserer og at tidligere skillelinjer kan miste sosial betydning. Prosessen kan være frivillig eller ufrivillig, og er ofte påvirket av statlige institusjoner, språkpolitikk, utdanning, migrasjon og sosial mobilitet. Assimilasjon behøver ikke være endelig. En etnisk identitet kan få økt betydning igjen dersom politiske, kulturelle, sosiale og institusjonelle forhold endrer seg. Politikk som tidligere fremmet assimilasjon kan reverseres, språk og kulturelle utrykk kan få ny annerkjennelse, og politisk mobilisering kan gjøre eldre gruppeidentiteter relevant igjen. Etniske grenser kan derfor både svekkes og gjøres relevant igjen.

I norsk sammenheng er fornorsking av samene et godt eksempel på assimilasjon. Norske myndigheter brukte skole, språkpolitikk, kirke og andre statlige institusjoner for å fremme norsk språk og kultur blant samene. Politikken bidro til omfattende språkskifte og at samisk identitet og kultur ble nedtonet, svekket eller fjernet. Etter at den statlige poltikken endret seg i andre halvdel av 1900-tallet, har det skjedd en revitalisering av samisk språk, kultur og identitet, blant annet gjennom politisk mobilisering og samiske institusjoner.

Etnogenese betegner dannelsen av nye etniske grupper og identiteter. Slike prosesser kan oppstå gjennom blant annet politisk mobilisering, migrasjon, sammenslåingen av tidligere grupper eller utviklingen om nye forestillinger om felles historie og opphav. Etniske grupper trenger derfor ikke å ha eksistert i uforandret form gjennom lange historiske perioder.

Etnisitet og rase

Etnisitet og rase er beslektede kategoriseringsbegreper med ulik begrepshistorie og betydning. Rase gjelder synlige eller antatte biologiske forskjeller, mens etnisitet gjelder kulturelle forskjeller. Bruken har variert over tid. For eksempel har jøder gjennom historien dels vært betraktet som rase og dels som etnisk gruppe. Etter holocaust skjedde en vesentlig endring slik at jøder generelt bare blir betraktet som en hvithudet etnisk gruppe. I USAs historie har personer blitt plassert i rase på en kategorisk enten hvit eller sort basert på prinsippet om "en dråpe blod" afrikanske opphav. I amerikanske undersøkelser blir rase, etnisitet og landbakgrunn bruk om hverandre for eksempel ved at personene blir spurt om å angi "rase" i kategoriene asiatisk, amerikansk, svart, latino eller hvit. "Latino" blir oppfattet primært som etniske kategori, innfødte amerikanere og asiater blir oppfattet delvis som etnisk gruppe og delvis som "rase", mens svarte amerikanere hovedsakelig regnes som rase. Rase har blitt beskrevet ved synlige fysiske trekk (fenotype) som hudfarge, ansiktsform og hårtype.

Perspektiver

Rase og etniske grupper kan betraktes som helt urelaterte typer grupper, eller som to adskilte typer som i noen sammenhenger overlapper, eller rase kan betraktes som en type etnisk gruppering. Julian Huxley A. og C. Haddon tok til orde for å erstatte "rase" med "etnisk gruppe" for å beskrive sosiale og ikke biologiske forskjeller. Amerikanske sosiologer blant andre W. Lloyd Warner (1960-tallet) medvirket til å etablere etnisitet som begrep i vitenskap og etterhvert i dagligspråket.

Michael Omi og Howard Winant mente at rase var et egnet begrep for svarte amerikanere (av afrikansk opphav) og innfødte amerikanere, mens innvandrere fra ulike steder i Europa kunne beskrives som etniske grupper. Senere studier har vist at innvandrere fra Europa ikke nødvendigvis ble oppfattet som hvite i USA og ble hvite etter en prosess med omdefinering. I Omi og Winants perspektiv var rase noe ganske fastlåst, mens etnisk tilhørighet var langt mer flytende.

Paul Gilroy (født 1956) i 2015.

De amerikanske sosiologene Stephen Cornell og Douglas Hartmann (2007) la til grunn at rase og etnisitet som ulike men ikke gjensidig utelukkende kategoriseringer og i en del tilfeller er det sammenfallende kategoriseringer. Cornell og Hartmann fremholdt at rase har dannet viktige skillelinjer i de fleste samfunn og er mer preget av makthierarkier enn etniske skillelinjer.

Rase kan betraktes som undermengde av etnisitet blant annet omtalt som rasialisert etnisitet. I dette perspektivet kan rase fungere som skillelinje på samme måte som religion. På 1800-tallet ble rase oppfattet som noe naturlig og uforanderlig hvor rasene var ordnet i et hierarki. Den britiske sosiologen Paul Gilroy og den amerikanske sosiologen Orlando Patterson har vært kritiske til skillet mellom rase og etnisitet. I dette perspektivet er utseende (fenotype) en blant flere etniske markører på samme måte som språk og religion.

Peter Kivisto og Paul R. Croll legger til grunn at rase og etnisitet er sosiale konstruksjoner det vil si at begge er skapt i en sosial og historisk kontekst. De fremholder at det er en tendes til at begge oppfattes som stabile over tid og de samme i ulike land. I USA for eksempel har myndighetene spilt en viktig rolle i å definere kategorier av raser eller etniske grupper blant annet i folketellinger.

Rasebegrepet har tradisjonelt vært knyttet til forsøk på å klassifisere mennesker ut fra antatte nedarvede, fysiske og biologiske forskjeller. Moderne biologisk antropologi understreker at tradisjonelle menneskelige rasekategorier ikke gir en presis beskrivelse av den genetiske variasjonen innen menneskearten. Ideen om adskilte eller avgrensbare menneskeraser er generelt tilbakevist og beskrives som en utdatert misforståelse.

Etnisitet viser i større grad til sosial identifikasjon, forestillinger om felles opphav, historisk tilhørighet og kulturell bakgrunn. Begrepet kan samtidig omfatte forestillinger om avstamning og nedarvede tilhørighetsbånd. Skillet mellom etnisitet og rase er ikke alltid entydig i praktisk språkbruk eller samfunnsvitenskapelig forskning. Begge kan fungere som grunnlag for sosial kategorisering, gruppedannelse og diskriminering, og hvordan de defineres og anvendes, varierer mellom historiske og nasjonale sammenhenger.

Rase og etnisitet i amerikansk folketelling

I USA registrerer innbyggerne «rase» eller «opphav» ved folketelling og den enkelte velger selv etnisitet i registreringsskjemaet. Det er mulig å oppgi mer enn én etnisitet ved å krysse av for flere ruter. Forskere ved Population Association of America (PAA) har analysert hvordan 168 millioner amerikanere, nær halvparten av befolkningen, har svart ved to folketellinger, år 2000 og år 2010. Over ti millioner, har justert sin etniske identitet fra den ene folketellingen til den neste. Den største endringen er blant de som hadde identifisert seg som «spanskættet» og «annen rase» til «spanskættet» og «hvit». Flere var blitt «indianer» fra 2000 til 2010, hvilket ikke skyldes innvandring eller økte fødselstall. De mest stabile gruppene var de som oppfattet seg som «hvit uten spansk opphav», «svarte» (afroamerikanere) og «asiater».

Etnisitet, kultur og avstamming

Etnisitet og kultur er nært forbundet, men betegner ikke det samme. Kultur omfatter blant annet lærte og overførte kunnskaper, forestillinger, verdier og praksiser, mens etnisitet viser til en form for sosial identifikasjon og tilhørighet der forestillinger om felles opphav og kulturell bakgrunn gjøres relevante.

Med avstamming menes i denne sammenhengen forestillinger om at gruppens medlemmer helt eller delvis har felles forfedre eller historisk opphav. Slike forestillinger trenger ikke å bygge på dokumenterte slektsforhold. Sosiologen Anthony D. Smith skilte mellom faktisk avstamming og forestillinger om felles opphav. Det er gruppens historiske selvforståelse og opplevelse av tilhørighet som står sentralt, ikke et krav om biologisk homogenitet.

Forestillinger om felles avstamming og historisk opphav inngår imidlertid i mange forståelser av etnisitet. Smith fremhevet blant annet felles navn, myter om opphav, historiske minner, kulturelle fellestrekk, tilknytning til et hjemland og opplevelse av solidaritet som sentrale dimensjoner ved etniske fellesskap.

Etnisitet, statsborgerskap og nasjonal identitet

Statsborgerskap betegner et rettslig forhold mellom et individ og en stat. Statsborgerskap innebærer formelle rettigheter og plikter og er derfor ikke i seg selv uttrykk for etnisk eller kulturell tilhørighet

Nasjonal identitet viser til identifikasjon med en nasjon. Den kan være knyttet til blant annet politiske institusjoner, territorium, historie, språk, kultur eller forestillinger om felles opphav. Hvilke av disse forholdene som får størst betydning, varierer mellom ulike nasjoner og historiske sammenhenger.

Nasjoner kan bygge på forestillinger om en felles etnisk identitet, men nasjonal tilhørighet kan også omfatte flere etniske grupper. I slike tilfeller kan tilhørigheten i større grad være knyttet til felles territorium, politiske institusjoner eller statsborgerskap. Mennesker med forskjellig etnisk bakgrunn kan derfor dele både statsborgerskap og nasjonal identitet uten å inngå i en felles etnisk gruppe.

Etniske og nasjonale identiteter kan samtidig påvirke hverandre. Etniske symboler, historiske minner og forestillinger om opphav kan inngå i nasjonsbygging, mens nasjonale institusjoner og politiske prosesser kan påvirke hvordan etniske identiteter utvikles. Begrepene bør derfor ikke behandles som synonyme

Etnisitet, makt og konflikt

Etniske skillelinjer kan ha betydning for politisk mobilisering, kamp om ressurser, diskriminering og sosiale konflikter. Etnisk mangfold fører ikke nødvendigvis til konflikt i seg selv, og mange etnisk mangfoldige samfunn har lang historikk med fredelig sameksistens . Statsviterne James D. Fearon og David D. Laitin fant i en studie av borgerkriger at etnisk og religiøst mangfold i seg selv ikke var knyttet til en større risiko for borgerkrig når andre relevante forhold ble tatt i betraktning. Tvert imot fant de at fattigdom, politisk ustabilitet og andre forhold som svekket statens evne til å kontrollere væpnet opprør var langt viktigere forklaringer for utbrudd av borgerkrig enn etniske og religiøse skillelinjer. Samtidig påpekte de at etniske motsetninger og nasjonalistiske forestillinger kan motivere opprørsbevegelser, men at dette ikke var tilstrekkelige til å forklare hvorfor borgerkriger oppstår.

Etniske grupper og politisk mobilisering

Den amerikanske sosiologen Rogers Brubakers har kritisert tendensen hos andre forskere, journalister og statlige aktører til å betrakte etniske grupper som klart avgrensede, ensartede og selvstendige aktører med felles interesser og mål. Han argumenterer for at en slik forståelse kan føre til essensialisering, der etniske grupper fremstilles som homogene grupper med uforanderlige fellestrekk, til tross for at etniske grupper ikke er handlende aktører. Derfor blir ingen konflikter «etniske» i utgangspunktet, konfliktene blir etniske i måten de omtales og betraktes, ifølge Brubaker..

Ifølge Brubaker er det ofte politiske partier, organisasjoner, statsinstitusjoner, militære grupper eller andre lignende aktører som påtar seg rollen som representanter for etniske grupper og handler på deres vegne. Slike organisasjoner kan hevde å representere en etnisk gruppe, men deres interesser og handlinger er ikke nødvendigvis representative for alle menneskene som regnes å tilhøre den aktuelle etniske gruppen. Han understreker derfor betydningen av å undersøke hvordan etniske grupper blir mobilisert og får politisk betydning, framfor å forutsette at etniske grupper opptrer som felles aktører med felles interesser.

Brubaker argumenterer videre for at etniske konflikter ikke uten videre kan forklares som sammenstøt mellom allerede etablerte etniske grupper. Etniske skillelinjer kan bli forsterket gjennom politisk mobilisering, polarisering og vold. Han viser blant annet til konflikten i Kosovo på slutten av 1990-tallet, der angrep fra Kosovos frigjøringshær og gjengjeldelsesaksjoner fra serbiske sikkerhetsstyrker bidro til økt polarisering og sterkere gruppetilhørighet blant både kosovoalbanere og kosovoserbere. Ifølge Brubaker illustrerer dette hvordan en sterkere opplevelse av gruppetilhørighet kan oppstå som en konsekvens av vold, konflikt og polarisering, og ikke bare som en årsak til vold. I slike situasjoner kan konflikter også bli tolket og framstilt i etniske kategorier i media og av aktører involvert i konflikten selv om de samtidig har politiske, sosiale eller økonomiske årsaker.

På 1900-tallet var det en vanlig oppfatning blant sosiologer at etnisitet ville forsvinne i det moderne industrisamfunnet ved at minoriteter ville smelte sammen med majoritetskulturen. Senere har sosiologer til dels forventet en motsatt utvikling, en utvikling mot mer heterogenitet drevet av søken etter identitet. Dette har ledet til pessimistisk forventning om «balkanisering» der etniske grupper vil havne i konflikt eller til optimistisk syn på fredelig mangfold.

Økonomiske og marxistiske perspektiver

Sosiologen Edna Bonacich utviklet i 1972 teorien om split labor markets (delte arbeidsmarkeder). Ifølge Bonacich kan etniske motsetninger oppstå når ulike grupper arbeidstakere konkurrerer om de samme jobbene, men har forskjellige lønns- og arbeidsvilkår. Arbeidsgivere kan ha interesse av å ansette billigere arbeidskraft, mens arbeidstakere med høyere lønn kan forsøke å holde konkurrerende grupper utenfor arbeidsmarkedet for å hindre at deres egne lønns- og arbeidsvilkår blir svekket. Dette kan føre til at enkelte grupper forsøker å stenge andre ute fra arbeidsmarkedet eller bestemte yrker.

Bonacich viser til flere historiske eksempler fra USA. Hun beskriver blant annet hvordan hvite arbeidstakere forsøkte å begrense konkurransen fra kinesiske og japanske innvandrere i California, og hvordan svarte amerikanere ble utestengt fra bestemte yrker i sørstatene. Hun viser også til opptøyer mot italienske streikebrytere i kullgruvene i Pennsylvania i 1874. Ifølge Bonacich illustrerer disse eksemplene hvordan økonomisk konkurranse kan bidra til etniske motsetninger, diskriminering og forskjellsbehandling.

Marxister har betraktet etnisk konflikt som uttrykk for klassemotsetninger eller som skapte av de herskende klasser for å skjule de egentlige motsetningene.

Rasisme og etnosentrisme

Etnosentrisme handler om å vurdere andres kulturer med utgangspunkt i egen normer, verdier og forestillinger fra ens egen kultur. Etnosentrisme kan innebære at egen kultur ansees som overlegen andres og kan dermed ligne på rasisme. Slik holdninger kan bidra til negative stereotyper og diskriminering. Blant sosiologer er skillet mellom etnosentrisme og rasisme omdiskutert. Etnosentrisme knyttet til majoritetsbefolkningen kan lede til etnisk basert nasjonalisme. Betegnelsen etnosentrisme brukes også i betydningen motvilje mot eller følelse av overlegenhet overfor andre etniske grupper og til dels om motvilje mot alle som skiller seg ut fra gjennomsnittet. I kolonitiden førte etnosentrismen tildels til at andre folkeslag ikke ble anerkjent som mennesker.

En variant av rasisme er såkalt kulturell rasisme (eller nyrasisme), der mennesker diskrimineres eller forskjellsbehandles på grunnlag av kulturell, religiøs eller etnisk tilhørighet. I slike forestillinger blir kultur, etnisitet og religion tillagt en tilsvarende betydning som biologisk avstamning i tradisjonell rasisme. Dette innebærer en form for essensialisering og rasialisering, der kulturelle forskjeller fremstilles som grunnleggende og uforanderlige, og mennesker tillegges bestemte egenskaper ut fra sin gruppetilhørighet.

Folkemord og etnisk rensing

Folkemord og etnisk rensing er basert om kategorisering av befolkningen i raser eller etniske grupper. Raphael Lemkins definisjon innebærer at folkemord er handlinger rettet mot individer som medlemmer av en etnisk gruppe, ikke mot individene som sådan. Lemki ønsket å se forskjellige handlinger som hver for seg kan være kriminelle og sammen utgjorde en annen type overgrep mot folkegruppen som kollektiv. Folkemordkonvensjonen definerte folkemord som handlinger begått i den hensikt å ødelegge helt, eller delvis, en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe som sådan. Lemkin la til forskjell på fra konvensjonen ødeleggelse av kulturuttrykk slik at folkegruppens identitet og eksistens som gruppe ble undergravd selv om individene overlevde. For eksempel under og etter folkemordet på armenerne (fra 1915) pågikk omfattende ødeleggelse av kulturminner blant annet ødeleggelse av kirkebygg samt tvangsomvendelse til islam.

Teoretiske perspektiver på etnisitet

Innen samfunnsvitenskapelig forskning finnes det flere tilnærminger til hvordan etniske identiteter oppstår, videreføres og endres. Perspektivene legger ulik vekt på historisk kontinuitet, sosial samhandling, kulturelle forestillinger og politiske eller økonomiske forhold.

Primordialisme

Primordialistiske tilnærminger fremhever etnisk tilhørighet som noe grunnleggende og ofte dypt forankret i menneskers opplevelse av identitet. Historiske, kulturelle og slektsrelaterte bånd kan innen slike perspektiver tillegges stor betydning.

Det finnes ulike varianter av primordialisme. Begrepet brukes blant annet om tilnærminger som vektlegger at tilhørighet oppleves som gitt, snarere enn som et resultat av et individuelt valg. Primordalisme er derfor ikke nødvendigvis ensbetydende med biologisk determinisme, selv om enkelte former legger større vekt på avstamning og nedarvede forhold enn andre perspektiver.

Konstruktivisme

Konstruktivistiske tilnærminger legger vekt på at etniske identiteter formes og opprettholdes gjennom historiske og sosiale prosesser.

Innenfor denne tradisjonen forstås ikke etniske grupper nødvendigvis som uforanderlige enheter. Identiteter, gruppetilhørighet og grensene mellom grupper kan påvirkes av blant annet sosial samhandling, migrasjon, institusjoner og politiske forhold.

Fredrik Barths forskning har hatt stor innflytelse på dette perspektivet. Thomas Hylland Eriksen og Joane Nagel har fremhevet hvordan etnisitet formes gjennom samspillet mellom sosiale identifikasjon, kulturelle forestillinger og samfunnsmessige forhold.

At etnisitet forståes som sosialt konstruert, innebærer ikke at enkeltpersoner nødvendigvis står fritt til å velge eller endre sin etniske tilhørighet.

Instrumentalisme

Instrumentalistiske tilnærminger undersøker hvordan etniske identiteter og kategorier kan tas i bruk for å fremme interesse, mobilisere støtte eller organisere sosiale og politiske handling. Etnisk tilhørighet kan eksempelvis få økt betydning i konkurranse om ressurser, politisk representasjon eller tilgang til samfunnsmessige goder.

Et instrumentalistisk perspektiv innebærer ikke nødvendigvis at etniske identiteter er kunstige eller uten følesesmessig betydning, men retter oppmerksomhet mot hvordan de brukes og mobiliseres i bestemte situasjoner.

Den amerikanske sosiologen Rogers Brubaker har advart mot å behandle etniske grupper som ensartede og klart avgrensende aktører med felles interesser med felles interesser. Han understreker betydningen av å skille mellom etniske kategorier og faktisk gruppedannelse, og hvordan etnisk identitet kan mobiliseres i ulike sosiale og politiske sammenhenger.

Se også

Referanser

  1. 1 2 3 4 5 6 Sosiologisk leksikon. Oslo: Universitetsforl. 1997. s. 71. ISBN 8200229483.
  2. 1 2 3 4 5 6 7 Statsvitenskapelig leksikon. Oslo: Universitetsforl. 1997. s. 52, 228. ISBN 8200229246.
  3. 1 2 3 Hylland Eriksen, Thomas (2015). «Ethnicity». The Wiley Blackwell Encyclopedia of Race, Ethnicity and Nationalism (på engelsk). John Wiley & Sons, Ltd. s. 1–4. ISBN 978-1-118-66320-2. doi:10.1002/9781118663202.wberen062. Besøkt 4. oktober 2026.
  4. 1 2 3 4 Barth, Fredrik (1969). Ethnic groups and boundries. Oslo: Universitetsforlaget. s. 9–38.
  5. 1 2 Smith, Anthony D. (1986). «Foundations of ethnic community». The Ethnic Origins of Nations. Oxford: Basil Blackwell. s. 21–31. ISBN 0631161694.
  6. ↑ Encyclopædia Britannica om kultur: «The definition of culture has long provoked debate. The earliest and most quoted definition is the one formulated in 1871 by Edward Burnett Tylor: «Culture or Civilization, taken in its wide ethnographic sense, is that complex whole which includes knowledge, belief, art, morals, law, custom, and any other capabilities and habits acquired by man as a member of society.» Three things of enduring relevance are to be remarked in this definition. First, it treats culture and civilization as interchangeable terms. Second, it emphasizes ethnography. And third, it singles out that which is learned by means of living in society rather than what is inherited biologically.» Sitert fra oppslagsord «anthropology» i: Encyclopædia Britannica Online Academic Edition. Encyclopædia Britannica Inc., 2013.
  7. ↑ «anthropology, 'the science of humanity', which studies human beings in aspects ranging from the biology and evolutionary history of Homo sapiens to the features of society and culture that decisively distinguish humans from other animal species. Because of the diverse subject matter it encompasses, anthropology has become, especially since the middle of the 20th century, a collection of more specialized fields. Physical anthropology is the branch that concentrates on the biology and evolution of humanity. It is discussed in greater detail in the article human evolution. The branches that study the social and cultural constructions of human groups are variously recognized as belonging to cultural anthropology (or ethnology), social anthropology, linguistic anthropology, and psychological anthropology (see below). Archaeology (see below), as the method of investigation of prehistoric cultures, has been an integral part of anthropology since it became a self-conscious discipline in the latter half of the 19th century.» Sitert fra oppslagsord «anthropology» i: Encyclopædia Britannica Online Academic Edition. Encyclopædia Britannica Inc., 2013.
  8. ↑ Sommerfelt, Axel (27. juni 2018). «etnisk gruppe». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 21. juli 2019.
  9. ↑ Aldrich, H. E., & Waldinger, R. (1990). Ethnicity and entrepreneurship. Annual review of sociology, 16(1), 111-135. «"Ethnic" is an adjective that refers to differences between categories of people (Petersen 1980). When "ethnic" is linked to "group," it implies that members have some awareness of group membership and a common origin and culture, or that others think of them as having these attributes (Yiriger 1985). »
  10. ↑ Anthias, F. (1998). Evaluating ‘diaspora’: beyond ethnicity?. Sociology, 32(3), 557-580. «»
  11. ↑ Gans, H. J. (1979). Symbolic ethnicity: The future of ethnic groups and cultures in America. Ethnic and racial studies, 2(1), 1-20.
  12. 1 2 Nagel, J. (1994). Constructing ethnicity: Creating and recreating ethnic identity and culture. Social problems, 41(1), 152-176. «Ethnic identity is most closely associated with the issue of boundaries. Ethnic bounda- ries determine who is a member and who is not and designate which ethnic categories are available for individual identification at a particular time and place. Debates over the placement of ethnic boundaries and the social worth of ethnic groups are central mechanisms in ethnic construction. Ethnicity is created and recreated as various groups and interests put forth competing visions of the ethnic composition of society and argue over which rewards or sanctions should be attached to which ethnicities.»
  13. 1 2 3 Smith, Anthony David (1986). The ethnic origins of nations. Oxford Cambridge (Mass.): Blackwell. ISBN 978-0-631-16169-1.
  14. 1 2 3 4 Hylland Eriksen, Thomas (2015). «Ethnicity». The Wiley Blackwell Encyclopedia of Race, Ethnicity and Nationalism (på engelsk). John Wiley & Sons, Ltd. s. 1–4. ISBN 978-1-118-66320-2. doi:10.1002/9781118663202.wberen062. Besøkt 6. oktober 2026.
  15. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Kivisto, P., & Croll, P. R. (2012). Race and ethnicity: The basics. Routledge.
  16. 1 2 Eriksen, Thomas Hylland (1993). Små steder - store spørsmål: innføring i sosialantropologi. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200216349.
  17. 1 2 Brubaker, R. (2004). Ethnicity without groups. Harvard University Press.
    1. ↑ s. 171-173
    2. ↑ s. 173-177
  18. 1 2 3 Nagel, J. (1994). Constructing ethnicity: Creating and recreating ethnic identity and culture. Social problems, 41(1), 152-176. «Ethnic identity is most closely associated with the issue of boundaries. Ethnic bounda- ries determine who is a member and who is not and designate which ethnic categories are available for individual identification at a particular time and place. Debates over the placement of ethnic boundaries and the social worth of ethnic groups are central mechanisms in ethnic construction. Ethnicity is created and recreated as various groups and interests put forth competing visions of the ethnic composition of society and argue over which rewards or sanctions should be attached to which ethnicities.»
  19. ↑ Nagel, Joane (februar 1994). «Constructing Ethnicity: Creating and Recreating Ethnic Identity and Culture». Social Problems. 1. 41: 152–176. doi:10.2307/3096847. Besøkt 4. oktober 2026.
  20. ↑ Brubaker, Rogers (2002-08). «Ethnicity without groups». European Journal of Sociology. 2 (på engelsk). 43: 163–189. ISSN 0003-9756. doi:10.1017/S0003975602001066. Besøkt 4. oktober 2026. Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  21. 1 2 Oppslagsord «anthropology» i: Encyclopædia Britannica Online Academic Edition.
  22. ↑ Sommerfelt, Axel (27. juni 2018). «etnisk gruppe». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 21. juli 2019.
  23. ↑ Aldrich, H. E., & Waldinger, R. (1990). Ethnicity and entrepreneurship. Annual review of sociology, 16(1), 111-135. «"Ethnic" is an adjective that refers to differences between categories of people (Petersen 1980). When "ethnic" is linked to "group," it implies that members have some awareness of group membership and a common origin and culture, or that others think of them as having these attributes (Yiriger 1985). »
  24. ↑ Anthias, F. (1998). Evaluating ‘diaspora’: beyond ethnicity?. Sociology, 32(3), 557-580. «»
  25. ↑ Gans, H. J. (1979). Symbolic ethnicity: The future of ethnic groups and cultures in America. Ethnic and racial studies, 2(1), 1-20.
  26. 1 2 Wimmer, Andreas (2008-09). «Elementary strategies of ethnic boundary making». Ethnic and Racial Studies. 6 (på engelsk). 31: 1025–1055. ISSN 0141-9870. doi:10.1080/01419870801905612. Besøkt 6. oktober 2026. Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  27. ↑ Wimmer, Andreas (17. januar 2013). Ethnic Boundary Making: Institutions, Power, Networks. Oxford University Press. ISBN 978-0-19-992737-1. doi:10.1093/acprof:oso/9780199927371.001.0001.
    1. ↑ s. 986–989
  28. ↑ Henry Minde (2005). «Fornorskninga av samene – hvorfor, hvordan og hvilke følger?» (PDF). Gáldu Čála – Tidsskrift for urfolks rettigheter (3).
  29. ↑ «Sannhets- og forsoningskommisjonens mandat». Mai 2024. Besøkt 10. oktober 2026.
  30. ↑ Smith, Anthony D. (2015). «Myths of Ethnic Descent». The Wiley Blackwell Encyclopedia of Race, Ethnicity and Nationalism (på engelsk). John Wiley & Sons, Ltd. s. 1–4. ISBN 978-1-118-66320-2. doi:10.1002/9781118663202.wberen312. Besøkt 10. oktober 2026.
  31. ↑ Osler, A., & Lindquist, H. (2018). Rase og etnisitet, to begreper vi må snakke mer om. Norsk pedagogisk tidsskrift, 102(01), 26-37. https://www.idunn.no/npt/2018/01/rase_og_etnisitet_to_begreper_vimaa_snakke_mer_om
  32. ↑ Moran, A. (2019). Identity, race and ethnicity. In Routledge handbook of identity studies (pp. 169-184). Routledge.
  33. 1 2 Betancourt, H., & López, S. R. (1993). The study of culture, ethnicity, and race in American psychology. American Psychologist, 48(6), 629–637. https://doi.org/10.1037/0003-066X.48.6.629
  34. ↑ Quintana, Stephen M. (1998). «Children's developmental understanding of ethnicity and race». Applied and Preventive Psychology. 1 (på engelsk). 7: 27–45. doi:10.1016/S0962-1849(98)80020-6. Besøkt 8. oktober 2026.
  35. ↑ Fuentes, Agustín; Ackermann, Rebecca Rogers; Athreya, Sheela; Bolnick, Deborah; Lasisi, Tina; Lee, Sang‐Hee; McLean, Shay‐Akil; Nelson, Robin (juli 2019). «AAPA Statement on Race and Racism». American Journal of Physical Anthropology. 3 (på engelsk). 169: 400–402. ISSN 0002-9483. doi:10.1002/ajpa.23882. Besøkt 4. oktober 2026.
  36. ↑ Eriksen, T. H. (1997). Ethnicity, race and nation. The ethnicity reader: nationalism, multiculturalism and migration, 33-42.
  37. ↑ Brace, C. Loring (2000). Evolution in an anthropological view. Walnut Creek, CA: AltaMira Press. s. 301. ISBN 978-0-7425-0263-5.
  38. ↑ Sørensen, Asbjørn Mølgaard; Sonne, Frederik Guy Hoff (3. juli 2020). «Forskere avliver myte: Det gir ikke mening å dele opp mennesker i raser». Forskning.no. Besøkt 10. juli 2026.
  39. ↑ Templeton, A.R. (1998), Human Races: A Genetic and Evolutionary Perspective. American Anthropologist, 100: 632-650. https://doi.org/10.1525/aa.1998.100.3.632 "Genetic surveys and the analyses of DNA haplotype trees show that human "races" are not distinct lineages, and that this is not due to recent admixture; human "races" are not and never were "pure." Instead, human evolution has been and is characterized by many locally differentiated populations coexisting at any given time, but with sufficient genetic contact to make all of humanity a single lineage sharing a common evolutionary fate."
  40. ↑ Templeton, Alan R. (1. september 2013). «Biological races in humans». Studies in History and Philosophy of Science Part C: Studies in History and Philosophy of Biological and Biomedical Sciences. 3. 44: 262–271. ISSN 1369-8486. PMC 3737365 Åpent tilgjengelig. PMID 23684745. doi:10.1016/j.shpsc.2013.04.010. Besøkt 10. juli 2026. «...races do not exist in humans but do exist in chimpanzees. Adaptive traits such as skin color do not define races and are often discordant with one another. Humans populations are interwoven by genetic interchanges; there is no tree of populations.»
  41. ↑ Sørensen, Asbjørn Mølgaard; Sonne, Frederik Guy Hoff (3. juli 2020). «Forskere avliver myte: Det gir ikke mening å dele opp mennesker i raser». Forskning.no. Besøkt 10. juli 2026.
  42. ↑ Jenkins, Richard (2008). Rethinking ethnicity (2nd ed utg.). Thousand Oaks, CA: SAGE Publications. ISBN 978-1-4129-3582-1.
  43. ↑ Forskning & Framsteg, nr. 6, 2014, s. 19
  44. 1 2 Barth, Fredrik (1969). Ethnic groups and boundries. Oslo: Universitetsforlaget. s. 9–38.
  45. ↑ Smith, Anthony D; Hou, Xiaoshuo; Stone, John; Dennis, Rutledge; Rizova, Polly, red. (7. desember 2015). The Wiley Blackwell Encyclopedia of Race, Ethnicity, and Nationalism (på engelsk) (1 utg.). Wiley. ISBN 978-1-4051-8978-1. doi:10.1002/9781118663202.
  46. ↑ Shachar, Ayelet; Bauböck, Rainer; Bloemraad, Irene; Vink, Maarten, red. (3. august 2017). The Oxford Handbook of Citizenship (på engelsk) (1 utg.). Oxford University Press. ISBN 978-0-19-880585-4. doi:10.1093/oxfordhb/9780198805854.001.0001.
  47. ↑ Miller, David (9. oktober 1997). «National Identity». On Nationality (på engelsk). Oxford University PressOxford. s. 17–48. ISBN 978-0-19-829356-9. doi:10.1093/0198293569.003.0002. Besøkt 6. oktober 2026.
  48. ↑ Eriksen, Thomas Hylland (januar 2004). «Place, kinship and the case for non‐ethnic nations». Nations and Nationalism. 1-2 (på engelsk). 10: 49–62. ISSN 1354-5078. doi:10.1111/j.1354-5078.2004.00154.x. Besøkt 4. oktober 2026.
  49. ↑ Eriksen, Thomas Hylland (1. august 1991). «Ethnicity versus Nationalism». Journal of Peace Research. 3 (på engelsk). 28: 263–278. ISSN 0022-3433. doi:10.1177/0022343391028003004. Besøkt 6. oktober 2026.
  50. 1 2 Fearon, James D.; Laitin, David D. (februar 2003). «Ethnicity, Insurgency, and Civil War». American Political Science Review. 1 (på engelsk). 97: 75–90. ISSN 1537-5943. doi:10.1017/S0003055403000534. Besøkt 18. oktober 2026.
    1. ↑ s. 75-90
  51. 1 2 Bonacich, Edna (oktober 1972). «A Theory of Ethnic Antagonism: The Split Labor Market». American Sociological Review. 5. 37: 547. doi:10.2307/2093450. Besøkt 18. oktober 2026.
  52. ↑ Bizumic, Boris; Monaghan, Conal; Priest, Daniel (desember 2021). «The Return of Ethnocentrism». Political Psychology. S1 (på engelsk). 42: 29–73. ISSN 0162-895X. doi:10.1111/pops.12710. Besøkt 19. oktober 2026.
  53. ↑ Černigoj, Adela (desember 2022). «The Influence of Culture and Intercultural Contact on Neo-Racism and Ethnocentrism». Psychological Studies. 4 (på engelsk). 67: 447–458. ISSN 0033-2968. doi:10.1007/s12646-022-00669-4. Besøkt 19. oktober 2026.
  54. ↑ Kivisto, Peter; Croll, Paul R. (12. juni 2012). Race and Ethnicity: The Basics (på engelsk) (0 utg.). Routledge. ISBN 978-1-136-58946-1. doi:10.4324/9780203181072.
  55. ↑ Bangstad, Sindre (29. mai 2017). «Rasebegrepets fortid og nåtid». Norsk sosiologisk tidsskrift. 3 (på norsk). 1: 233–251. ISSN 2535-2512. doi:10.18261/issn.2535-2512-2017-03-03. Besøkt 19. oktober 2026.
  56. ↑ Irvin-Erickson 2017, s. 82.
  57. ↑ Irvin-Erickson 2017, s. 7.
  58. ↑ Einarsen, Terje (2000). Retten til vern som flyktning. no: Cicero Publisher. ISBN 8299556600.
  59. ↑ Balakian, P. (2013). Raphael Lemkin, cultural destruction, and the Armenian genocide. Holocaust and Genocide Studies, 27(1), 57-89. https://academic.oup.com/hgs/article-abstract/27/1/57/762210
  60. ↑ Irvin-Erickson 2017, s. 87.
  61. ↑ Van den Berghe, P. L. (1978). Race and ethnicity: A sociobiological perspective. Ethnic and racial studies, 1(4), 401-411.
  62. ↑ Eller, Jack David; Coughlan, Reed M. (april 1993). «The poverty of primordialism: The demystification of ethnic attachments». Ethnic and Racial Studies. 2 (på engelsk). 16: 183–202. ISSN 0141-9870. doi:10.1080/01419870.1993.9993779. Besøkt 6. oktober 2026.
  63. ↑ Smith, Anthony D; Hou, Xiaoshuo; Stone, John; Dennis, Rutledge; Rizova, Polly, red. (7. desember 2015). The Wiley Blackwell Encyclopedia of Race, Ethnicity, and Nationalism (på engelsk) (1 utg.). Wiley. ISBN 978-1-4051-8978-1. doi:10.1002/9781118663202.
  64. ↑ Eriksen, Thomas Hylland (30. desember 2015). «Ethnicity» (på engelsk). John Wiley & Sons, Ltd: 1–4. doi:10.1002/9781118663202.wberen062. Besøkt 6. oktober 2026.
  65. ↑ Brubaker, Rogers (1. august 2009). «Ethnicity, Race, and Nationalism». Annual Review of Sociology. 1 (på engelsk). 35: 21–42. ISSN 0360-0572. doi:10.1146/annurev-soc-070308-115916. Besøkt 6. oktober 2026.
  66. ↑ Wimmer, Andreas (17. januar 2013). Ethnic Boundary Making. Oxford University Press. ISBN 978-0-19-992737-1. doi:10.1093/acprof:oso/9780199927371.001.0001.
  67. ↑ Brubaker, R. (2004). Ethnicity without groups. Harvard University Press.

Litteratur

Hovedkilder
Primær litteratur
Kjente studier av etnisitet, minoritetsgrupper og identitet

Eksterne lenker