Etnopluralisme er en ideologi som går ut på at ulike etnisiteter skal leve adskilt i hver sine land. Ifølge målbærerne av denne ideologien betrakter den alle folkeslag og kulturer som unike og likeverdige.
Ideologien blir klassifisert som en del av en ekstrem høyreorientert bevegelse med nyfascistiske, nynazistiske og ekstremnasjonalistiske innslag. Tilhengere av etnopluralisme motsetter seg som oftest slike betegnelser. Etnopluralismens ideer preger også identitærbevegelsen. Sverigedemokratene (jf. prinsipprogrammet i 2011) og Svenska motståndsrörelsen omfatter etnopluralistisk ideologi. I Sverige innebar «etnopluralisme» en begrepsmessig nyorientering der sjargong som «svenskfiendtlig» og «omvendt rasisme» ble vanlig. På 2000-tallet var det særlig den nynazistiske Nordiska förbundet som arbeidet for en slik nyorientering med sikte på å drive «kulturkamp». Ifølge Aftonbladet argumenterer høyreekstreme i Sverige for etnopluralisme og deler målsetting med nynazister samtidig som de tar avstand fra nazismen og dens språkbruk. Nouvelle Droite eller nye høyre er radikale høyrebevegelser som bygger på etnopluralistiske ideer. Johann Gottfried von Herders ideer har blitt tatt til inntekt for etnopluralisme som ideologi. Den russiske filosofen Aleksandr Dugin er ledende tilhenger av denne ideologien. Etnopluralisme beskrives som det viktigste begrepet introdusert av nye høyre og motstykket til den nye venstresidens multikulturalisme. Begrepet er en smart oppfinnelse fordi det på den ene siden aksepterer og omfavner forskjeller (for slik å unngå beskyldninger om rasisme), og på den andre siden brukes til å avvise kulturblanding og innvandring.
Etnopluralister mener det er nødvendig å holde kulturer og etnisiteter adskilt for at de ikke skal dø ut gjennom for mye påvirkning fra andre, men anser innvandring i lite antall som naturlig og berikende. Etnopluralistene hevder at alle etniske grupper bør ha rett til selv å definere og ivareta sin egenart, samtidig som de mener å ikke verdirangerer gruppene mot hverandre.[trenger referanse] Etnopluralismen legger vekt på at ulike etniske grupper skal bo på hver sin steder - dette samsvarer med nasjonalismen ide om sammenfall mellom folkeslag og statens territorium, samtidig som etnisk homogene områder kan tenkes å utgjøre både mindre (for eksempel byer) og større (for eksempel verdensdeler) områder. I det etnopluralistiske perspektivet betraktes kulturer som monolittiske og deterministiske, og det er lite rom for individuell utvikling og forskjeller innad i gruppen.
Ifølge professorene i statsvitenskap Kurt Lenk og Stefan Borrmann, som begge forsker på høyreekstreme miljøer, er motivasjonen bak begrepet «etnopluralisme» å skjule det faktum at det er en sosialdarwinistisk ideologi ved å unngå betente begreper som «rase» og «raseskille». Den fremtredende etnopluralisten Alain de Benoist benekter dette. Elisabeth Åsbrink mener «etnopluralisme» er rasisme uten ordet «rase». Etnopluralisme beskrives som en ny eller kulturell rasisme.
Statsadvokatembedet i Graz tiltalte i mai 2018 sytten styremedlemmer og aktivister i den østerrikske organisasjonen Identitäre Bewegung Österreich (IBÖ) for hets mot fremmede folkeslag, dannelsen av en organisert kriminell gruppe, vandalisme og trusler. Blant dem er bevegelsens mest kjente skikkelse, Martin Sellner, som er en av de ledende talspersoner for etnopluralismen. De tiltalte ble frikjent for anklagene og hets, men noen av dem ble dømt for mindre alvorlige lovbrudd i forbindelse med forskjellige aksjoner, blant annet «Integrasjon er løgn» (Integration ist Lüge). Per utgangen av juli 2018 var dommen ikke rettskraftig, og det var ikke bestemt hvorvidt den kom til å bli anket.