Eurosentrisme vil si å behandle Europa eller i videre forstand Vesten som sentrum for verdens begivenheter, eller for å bruke Europa og Vestens kultur og historie som tolkningsramme for andre verdensdeler.
Begrepet om eurosentrisme begynte å få sitt nåværende innhold sist i 1970-årene, da den fransk-egyptiske marxistiske økonomen Samir Amin brukte det for å beskrive sin avhengighetsteori om kapitalistisk utvikling.
Begrepet har fått særlig stor betydning for fagfeltet utviklingsstudier. Å bruke Europas utviklingshistorie som målestokk for andre lands utvikling, vil være en eurosentrisk betrakningsmåte.
Historiker Terje Tvedt skriver om sin metodebruk i Verdenshistorie: med fortiden som speil (2020):
«En globalhistorisk tilnærming må bryte ut av den provinsialismen som har gjort vestlige verdier og tradisjoner til historiens naturlige målestokk, og som plasserte Europa ikke bare i sentrum, men som forbildet alle søkte å bli lik. En slik form for eurosentrisme fører til at store deler av verdenshistorien blir holdt utenfor billedrammen, og gjør den i bunn og grunn uforståelig, slik også europeisk historie blir vanskelig å forstå ved å bli oppfattet både som målestokk og alle tings sentrum.»