Eurya

Eurya
Eurya japonica
Nomenklatur
Eurya
Thunb.
Klassifikasjon
Rikeplanter
Gruppeblomsterplanter
Gruppeegentlige tofrøbladete planter
Gruppeasterider
Ordenlyngordenen
FamiliePentaphylacaceae
Økologi
Antall arter ca. 75
Habitat eviggrønn skog
Utbredelse Asia, stillehavsøyene
Inndelt i
Eurya emarginata som bonsai

Eurya er ei planteslekt i familien Pentaphylacaceae.

Artene er eviggrønne busker, små trær, eller en sjelden gang store trær. Bladranden er fintannet. Plantene er særbu med hann- og hunnblomster på ulike planter. Blomstene sitter enkeltvis eller flere sammen i bladhjørnene eller på bladløse kvister. De er femtallige med hvite eller gule kronblad. Hannblomstene har 5–35 pollenbærere i én krans. Hunnblomstene er undersittende med en fruktknute som er delt i 2–5 kammer, og det er også 2–5 grifler. Frukten er bæraktig, rund, eggformet eller avlang, og inneholder 2–60 svarte frø i hvert kammer.

Eurya vokser som undervegetasjon i tropisk og subtropisk evigrønn løvskog. Flora of China angir omtrent 130 arter i slekta, men opplyser samtidig at mange arter er svært like, og at fremtidige studier kan føre til en reduksjon. APWEbsite oppgir at det er 75 arter. Eurya er utbredt i Bhutan, Kambodsja, Kina, nordøstlige India, Indonesia, Japan, Korea, Laos, Malaysia, Myanmar, Nepal, Filippinene, Sri Lanka, Thailand, Vietnam og på stillehavsøyene østover til Hawaii.

Slekta har liten økonomisk betydning. Eurya japonica blir dyrket i hager i land der klimaet passer, og Eurya emarginata brukes til bonsai.

Eurya vokser ikke lenger naturlig i Europa, men hele 12 fossile arter er kjent fra verdensdelen. Det eldste funnet er gjort i Østerrike og er frø fra midtre eller sein kritt. Frø fra Eurya stigmosa er kjent fra mange funn tilbake til paleocen. Denne arten er blant annet funnet i Danmark i avsetninger fra midtre miocen og i Yunnan i sørvestlige Kina i lag fra sein pliocen.

Tørrere og kjøligere klima førte til at Eurya forsvant fra Europa. De yngste funnene på det europeiske fastlandet er fra Nord-Italia i gelasium for 2,6–1,8 millioner år siden og et enkeltfunn fra Georgia i calabrium for 1,8–0,78 millioner år siden. På Madeira vokste Eurya stigmosa enda i calabrium for 1,3 millioner år siden.

Referanser

  1. 1 2 «Eurya». Flora of China. Besøkt 7. desember 2019.
  2. ↑ «Pentaphylacaceae». APWEbsite. Besøkt 7. desember 2019.
  3. ↑ «Eurya japonica 'Moutiers'». Missouri Botanical Garden. Besøkt 7. desember 2019.
  4. ↑ E.M. Friis (1985). «Angiosperm Fruits and Seeds from the Middle Miocene of Jutland (Denmark)» (PDF). Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab: Biologiske Skrifter. 24 (3). ISBN 87-7304-150-5. ISSN 0366-3612.
  5. ↑ H. Zhu m.fl. (2016). «New fossil seeds of Eurya (Theaceae) from East Asia and their paleobiogeographic implications». Plant Diversity. 38 (3): 125–132. ISSN 2468-2659. PMC 6112188 Åpent tilgjengelig. PMID 30159456. doi:10.1016/j.pld.2016.05.001.
  6. ↑ E. Martinetto m.fl. (2017). «Late persistence and deterministic extinction of “humid thermophilous plant taxa of East Asian affinity” (HUTEA) in southern Europe» (PDF). Palaeogeography, Palaeoclimatology, Palaeoecology. 467: 211–231. ISSN 0031-0182. doi:10.1016/j.palaeo.2015.08.015.
  7. ↑ C.A. Góis-Marques m.fl. (2019). «Eurya stigmosa (Theaceae), a new and extinct record for the Calabrian stage of Madeira Island (Portugal): 40Ar/39Ar dating, palaeoecological and oceanic island palaeobiogeographical implications». Quaternary Science Reviews. 206: 129–140. ISSN 0277-3791. doi:10.1016/j.quascirev.2019.01.008.

Eksterne lenker

Autoritetsdata