Northrop F-5 Freedom Fighter

F-5 Freedom Fighter/Tiger II
Norsk F-5A
Informasjon
Rolle		Jagerfly
Produsent		Northrop
Første flyvning		30. juli 1959
Introdusert		1962
Utfaset		1995 (Norge)
Status		MiG simulator (USAF)
Brukt av		USAF US Navy, Botswana, Canada, Chile, Hellas, Iran, Luftforsvaret (Norge), Singapore, Sør-Korea, Spania, Taiwan, Sør-Vietnam, Tyrkia
Antall produsert		2 224+
Enhetspris		US$2.1 millioner (F-5E)
Utviklet fra		T-38 Talon
Videreutviklet til		CF-5 Freedom Fighter F-20 Tigershark X-29

F-5 Freedom Fighter er et to-motors amerikansk jagerfly, produsert i flere varianter av Northrop mellom 1962 og 1987. Flyet var basert på det supersoniske treningsflyet Northrop T-38 Talon, og var tenkt som et lavkost-jagerfly. Det amerikanske luftforsvaret var imidlertid ikke interessert i denne typen jagerfly. Derimot var den amerikanske hæren interessert i et slikt fly som bakkeangrepsfly, en interesse som luftforsvaret ikke delte.

F-5A/B Freedom Fighter

Flytypen F-5A ble en del av USAs våpenhjelp til sine allierte. Første land som mottok den var Norge i 1964. Det ble på slutten av 1990-tallet gjort forberedelser for å ta 15 F-5 jagerfly ut av fredsdrift i Luftforsvaret for utfasing. Det ble bygget totalt 636 F-5A samt 200 av to-setersversjonen F-5B. Også denne versjonen ble benyttet av det norske Luftforsvaret.

F-5E/F Tiger II

På 1970-tallet ble en større versjon av flyet, F-5E Tiger II, produsert. I tillegg til forlenget flykropp og større vingeflater var denne versjonen også utstyrt med radar, noe den første varianten ikke hadde. F-5E, og to-setersversjonen F-5F, hadde også mer avansert avionikk og begge varianter var bestykket.

F-5E/F Tiger III

Oppgradering utført av Israel Aircraft Industries (IAI) for det chilenske flyvåpenet. Fløy første gang 8. juli 1992 som F-5 Plus Tiger III, men ble omdøpt til Tigre III og levert til det chilenske flyvåpenet fra september 1993. Skroget og motorene er uendret (F-5E/F standard), men avionikken og våpensystemene ble skiftet ut og modernisert. Tigre III ble blant annet oppgradert med en moderne cockpit med to MFD (multi function display), en Elta EL/M-2032 radar som har større rekkevidde enn APG-66 i bruk med samtidige F-16 og et utvidet våpensystem som inkluderer Python-3 luft til luft missiler og mulighet for å bære laserstyrte våpen.

RF-5A/E Tigereye

Både F-5A og E variantene ble produsert som fotorekognoseringsfly. Disse fikk betegnelsen RF-5A og RF-5E. Flyene var uten radar og bestykning, men var utstyrt med rekognoseringsutstyr i nesepartiet.

F-5G/F-20 Tigershark

F-5G ble utviklet som en en-motors variant av F-5E. Flyet var tenkt som eksportalternativ og konkurrent til F-16 Fighting Falcon, og fikk etterhvert betegnelsen F-20 Tigershark. Flyet ble imidlertid ingen suksess, og prosjektet ble lagt ned.

CF-116

F-5 ble lisensprodusert i en rekke land, deriblant Canada og Spania. Den kanadiske versjonen ble produsert av Canadair og fikk betegnelsene CF-116A, CF-116A(R) og CF-116D.

Brukere

Selv om det amerikanske forsvaret ikke bruker flytypen i sine enheter, benytter de den som motstander (OPFOR) i øvelser, siden den har liknende ytelse som tidligere sovjetiske MiG-21. Flyet er i bruk i det Kenyanske flyvåpenet og deltar aktivt i kampen mot Al Qaeda affiliaten Harakat Al Shabaab både på 2010 og 2020 tallet.https://piracyreport.com/index.php/topic/64

Norge

De elleve første av de i alt 108 F-5 Norge benyttet ble levert til Rygge flystasjon i mars 1966. Flyene ble fløyet fra USA via Grønland og Island. Senere, blant annet i forbindelse med våpenhjelp-programmet, ble det levert 78 F-5A, 14 F-5B og 16 RF-5A fram til årsskiftet 1970/71. Flytypen ble benyttet av skvadronene 332, 334, 336, 338, 717 og 718 skvadron.

De norske flyene ble tatt ut av operativ drift i 1990, bortsett fra 336 skvadron ved Rygge som opererte maskinen helt fram til nedleggelsen i 2000. Dette var også Norges Tigerskvadron. I tillegg ble noen av flyene del av «Eye of the Tiger»-avdelingen (EoT) som ble benyttet til testflyvning i forbindelse med utprøvingen av det nye, norskutviklede sjømålsmissilet Naval Strike Missile (NSM).

Høsten 2006 kom nyheten om at flyene, 15 i alt, skulle selges til milliardæren Ross Perot jr., som skulle benytte dem i forbindelse med en flyskole. Men salget ble stoppet fordi det ikke var blitt godkjent av verken norske eller amerikanske myndigheter.

Flyene står pr. 2011 fortsatt oppbevart på Rygge flystasjon

Varianter

Andre varianter

Lisensversjoner

• CF-5A : En-seters jagerfly for Canadian Armed Forces. Produsert under lisens i Canada av Canadair som Canadair CF-116 Freedom Fighter. Kanadisk betegnelse CF-116A.
• CF-5A(R) : En-seters rekognoseringsversjon av CF-5A. Produsert i små nummer for Canadian Armed Forces. Kanadisk betegnelse CF-116A(R).
• CF-5D : To-seters treningsfly for Canadian Armed Forces. Kanadisk betegnelse CF-116D.
• NF-5A : En-seters jagerflyversion av CF-5A for Royal Netherlands Air Force.
• NF-5B : To-seters treningsfly av CF-5D for Royal Netherlands Air force.
• SF-5A : En-seters jagerflyversion av F-5A for Spanish Air Force. Produsert under lisens i Spania av CASA.
• SRF-5A : En-seters reconnaissance version of the RF-5A for the Spanish Air force. Produsert under lisens in Spain By CASA.
• SF-5B : To-seters treningsfly av F-5B for Spanish Air Force. Produsert under lisens i Spania av CASA.
• VF-5A : En-seters versjon av CF-5A for Venezuelan Air Force. Canadair CF-116 solgt til Venezuelan Air Force.
• VF-5D : To-seters treningsversjon av CF-5D for Venezuelan Air Force.

Ulisensierte versjoner

• Azarakhsh : Modifisert iransk F-5E.
• Sa'eqeh : Modifisert iransk F-5E.

Spesifikasjoner (F-5E)

Referanser

Eksterne lenker

• (en) Northrop F-5 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Northrop F-5 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• F-5 ved Norsk Luftfartsmuseum, Bodø
• F-5 ved Flyhistorisk museum, Sola
• F-5 på bakken og i lufta (video)