| Falsopraocis | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Falsopraocis Kulzer, 1958 | |||
| Populærnavn | |||
| skyggebiller | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Overfamilie | Tenebrionoidea | ||
| Familie | Skyggebiller | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 3 | ||
| Habitat | i tørre miljøer | ||
| Utbredelse | neotropisk | ||
| Inndelt i | |||
Falsopraocis er en slekt av skyggebiller der de fleste av artene er knyttet til tørre miljøer.
Middelsstore, brede og høyt hvelvede, svært harde, ofte svarte skyggebiller, dekkvingene kan ha tegninger av lyse, hårlignende skjell. Antennene er trådformede og forholdsvis korte. Dekkvingene er gjerne høyt hvelvede med punktstriper.
Disse billene har et svært tykt og nokså vanntett hudpanser, og er derfor godt skikket til å overleve under svært tørre vilkår - de fleste lever i ørkener og halvørkener.
Slekten er utbredt i den sørlige delen av Andesfjellene.
Artstallene er hentet fra og inkluderer en del hittil ubeskrevne arter.