Feleti Teo

Feleti Teo
Født9. okt. 1962Rediger på Wikidata (64 år)
Tuvalu
BeskjeftigelseDiplomat, politiker Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedUniversity of Canterbury
Australian National University
NasjonalitetTuvalu
UtmerkelserOffiser av Den britiske imperieordenen

Feleti Penitala Teo (født 1962) er en tuvalsk politiker og advokat som fra 26. februar 2024 har vært Tuvalus statsminister. Han ble innvalgt i Tuvalus parlament ved valget i 2024 etter å ha vært administrerende direktør i Kommisjonen for fiskerier i det vestlige og sentrale Stillehavet (WCPFC)

Teo ble utnevnt til statsminister den 26. februar 2024 etter å ha blitt valgt av parlamentet uten motkandidat. Han overtok etter Kausea Natano som hadde vært statsminister siden 2019. Tuvalu er et konstitusjonelt monarki med den britiske monarken som statsoverhode. Monarken representeres på Tuvalu av en generalguvernør som foreslås av landets parlament og utnevnes formelt av kongen. Den utøvende makt ligger i stor grad hos statsministeren.

Feleti Teo er sønn av sir Fiatau Penitala Teo som var den første generalguvernøren på Tuvalu (1978–1986) etter øystatens uavhengighet fra Storbritannia 1. oktober 1978.

Han har hatt flere lederstillinger i multinasjonale organisasjoner i Stillehavsregionen. I 2008 var han generalsekretær i Pacific Islands Forum. Han har også vært direktør for Forum Fishery Agency (2000–2006). I desember 2014 ble han utnevnt tiladministrerende direktør i Western and Central Pacific Fisheries Commission (WCPFC), et verv han hadde til desember 2022.

Utdannelse

Feleti Teo har bachelorgrad i jus fra University of Canterbury i Christchurch, New Zealand, og mastergrad i offentlig rett fra Australian National University i Canberra, Australia. I 1986 ble han den første fra Tuvalu som var utdannet jurist og jobbet som advokat ved New Zealands høyesterett.

Karriere

Teo var Tuvalus første riksadvokat og ledet lovarbeidet og de juridiske tjenestene på Tuvalu fra 1991 til 2000. Cameron Dicj var fungerende riksadvokat mens Teo gjennomførte videre studier ved Australian National University i Canberra. Iakoba Italeli etterfulgte Teo som Tuvalus riksadvokat i 2002.

Fra 2000 til 2006 var han generaldirektør i Forum Fisheries Agency (FFA) med hovedkontor i Honiara på Salomonøyene. Fra 2007 til 2013 var han visegeneralsekretær i sekretariatet i Pacific Islands Forum (PIFS) som hadde sitt hovedkontor i Fiji. Etter at generalsekretær Greg Urwin døde av sykdom i 2008 var han fungerende generalsekretær fram til Tuiloma Neroni Slade ble utnevnt senere samme år.

I 2014 ble Teo utnevnt til interim-generalsekretær for den nystartede regionale organisasjonen Pacific Islands Development Forum (PIDF), en stilling han hadde fram til han ble utnevnt til administrerende direktør for WCPFC i desember 2014.

Teo ble utnevnt til offiser i Order of the British Empire (OBE) i 2013 for sin virksomhet.

Regjeringen Teo

Etter at han ble utnevnt til Tuvalus statsminister den 27. februar 2024 utpekte Teo sine regjeringsmedlemmer. I mars 2024 stadfestet Teo at klimaendringene hadde høyeste prioritet i regjeringen. Teo beskrev utfordringene som Tuvalu står overfor ved blant annet å peke på behovet for å forbedre medisinske og utdanningsmessige tjenester til Tuvalus ytre øyer.

I en uttalelse publisert av ministeren for transport, energi, kommunikasjon, og innovasjon Simon Kofe 28. februar 2024 ga Teo-regjeringen støtte til de «overordnede prinsippene og målene» til Falepiliunionen, samtidig som de bemerket «mangelen på åpenhet og konsultasjoner i sosialiseringen og informasjonen til publikum i Tuvalu om et så viktig og banebrytende initiativ». og indikerte at Tuvalu vil gjøre visse endringer for å gjennomføre avtalen. Uttalelsen omfattet også forholdet til Taiwan: «Den nye regjeringen bekrefter sine forpliktelser i de langsiktige forholdene mellom Tuvalu og Republikken Kina, Taiwan.»

I sitt første intervju som statsminister uttalte Teo: «Våre bånd til Taiwan er basert på demokratiske prinsipper og de har vært svært lojale mot oss.» Teo uttalte også at det han ønsket å reforhandle i Falepiliunionen var klausulen som slo fast at begge land må «gjensidig bli enige» om eventuelle sikkerhetsavtaler Tuvalu måtte ønske med andre land. I et senere intervju sa Teo at «Hvis det finnes en måte å garanterer Tuvalus suverenitet på uten revisjon av traktaten så vil vi absolutt utforske disse alternativene.»

Den 26. mars 2024 la Pat Conroy, den australske stillehavsministeren, frem Falepiliunionstraktaten for det australske parlamentet med forslag om å få den ratifisert. Conroy slo fast at «den nye regjeringen på Tuvalu har bekreftet sitt ønske om å fortsette med Falepiliunionen.» Falepiliunionen hadde vært tema under valgkampen på Tuvalu i 2024 med vekt på betydningen av landets suverenitet. Conroy bekreftet at Australia ville samarbeide med Tuvalu for å sikre øystatens suverenitet. Conroy slo også fast at «Australia forplikter seg til å bistå Tuvalu i en situasjon med større naturkatastrofer, helsepandemier eller militær aggresjon. Dette forutsetter at Tuvalu ber om slik bistand.»

Fotnoter

  1. ↑ Falepiliunionen er en bilateral traktat mellom Australia og Tuvalu som dekket områdene migrasjon, klimaendringer, sikkerhetsordninger og landenes bilaterale diplomatiske forhold. Traktaten trådte i kraft 28. august 2024

Referanser

  1. ↑ «Tuvalu general election: Six newcomers in parliament». Radio New Zealand. 29. januar 2024. Arkivert fra originalen 29. januar 2024.
  2. ↑ Marinaccio, Jess (30. januar 2024). «Tuvalu's 2024 general election: a new political landscape». PolicyDevBlog. Arkivert fra originalen 30. januar 2024.
  3. 1 2 Needham, Kirsty (26. februar 2024). «Taiwan ally Tuvalu names Feleti Teo as new prime minister». Reuters.
  4. 1 2 «Tuvalu names Feleti Teo prime minister after pro-Taiwan leader Kausea Natano ousted». The Guardian. 26. februar 2024. Arkivert fra originalen 26. februar 2024.
  5. ↑ «Feleti Teo named as new Tuvalu prime minister». National Indigenous Times. 26. februar 2024. Arkivert fra originalen 27. februar 2024.
  6. ↑ McGuirk, Rod; Lavalette, Tristan (25. februar 2024). «Feleti Teo is named Tuvalu's new prime minister after elections that ousted Taiwan supporter». The Washington Post.
  7. ↑ «Feleti Teo elected new Tuvalu PM unopposed». Radio New Zealand. 26. februar 2024. Arkivert fra originalen 26. februar 2024.
  8. ↑ Faa, Marian; Dziedzic, Stephen (26. februar 2024). «Tuvalu's new prime minister to face decisions on key pact with Australia and recognition of Taiwan». ABC News (Australia). Arkivert fra originalen 26. februar 2024.
  9. ↑ «Tuvalu Elects 12 Members of Parliament». East-West Center Center for Pacific Islands Studies/University of Hawai'i at Manoa/PACNEWS. 27. mars 1998. Arkivert fra originalen 6. oktober 2019.
  10. ↑ «Feleti Te'o of Tuvalu appointed Forum deputy secretary». Radio New Zealand. 3. mai 2007.
  11. ↑ Ligaiula, Pita (29. november 2022). «WCPFC executive director Feleti Teo steps down in 2023». wwfpacific.org.
  12. 1 2 3 4 5 «Senior Regional Bureaucrat honoured by the Queen». Pacific.Scoop. 30. juni 2013.
  13. 1 2 «Senior Regional Bureaucrat honoured by the Queen». The Jet. 30. juli 2013. Arkivert fra originalen 2. mars 2018.
  14. ↑ «Hon Cameron Dick». Queensland Parliament. Arkivert fra originalen 5. mars 2019.
  15. ↑ «Queensland's new Attorney General practised law in Tuvalu». Radio Australia. Arkivert fra originalen 3. mars 2018.
  16. ↑ «Tuvalu confident of Commonwealth nomination». Pacific Islands News Association. 27. april 2022. Arkivert fra originalen 26. februar 2024.
  17. ↑ «Executive Heads of The Secretariat». Pacific Islands Forum Secretariat. 28. juni 2017. Arkivert fra originalen 7. november 2017.
  18. ↑ «Pacific Islands Forum chooses new Secretary General». Radio New Zealand International. 21. august 2008. Arkivert fra originalen 22. mai 2011.
  19. ↑ «WCPFC improves observer safety». Arkivert fra originalen 27. februar 2024.
  20. ↑ The London Gazette: (Supplement) no. 60538. p. . 15 June 2013.
  21. ↑ «Cabinet lineup of new Tuvalu government unveiled». Radio New Zealand. 28. februar 2024. Arkivert fra originalen 28. februar 2024.
  22. ↑ «Tuvalu PM announces new Cabinet». Islands Business. 29. januar 2024. Arkivert fra originalen 2. mars 2024.
  23. ↑ Aui'a Vaimaila Leatinu'u (8. mars 2024). «New Tuvalu PM says 'poorly handled' Falepili Treaty to be discussed with Australia govt». Pacific Media Network.
  24. 1 2 Srinivasan, Prianka (17. mars 2024). «Tuvalu prime minister calls on Australia for sovereignty ‘guarantees’ over treaty». The Guardian.
  25. ↑ «Australia-Tuvalu Falepili Union treaty». Australian Goernment, Department of Foreign Affairs and Trade. Besøkt 08.08.2025.
  26. 1 2 Touma, Rafqa (28. februar 2024). «Tuvalu to revisit deal that gives Australia control of island nation's security agreements». The Guardian. Arkivert fra originalen 28. februar 2024.
  27. ↑ Faa, Marian; Dziedzic, Stephen (28. februar 2024). «Tuvalu's new prime minister indicates he will revisit deal that gives Australia control of island nation's security agreements». ABC News (Australia). Arkivert fra originalen 28. februar 2024.
  28. ↑ Pal, Alasdair (28. februar 2024). «New Tuvalu government reaffirms relationship with Taiwan». Reuters.
  29. 1 2 McGuirk, Rod (2. mars 2024). «Tuvalu's new premier says democracy and loyalty are reasons for preferring Taiwan over Beijing». Associated Press. Arkivert fra originalen 1. mars 2024.
  30. ↑ Dziedzic, Stephen (26. mars 2024). «Australia and Tuvalu deal back on track, as Falepili Union gets ratification green light». ABC Pacific.
  31. 1 2 «Tuvalu accepts security and climate pact, says Australia’s Pacific minister». The Guardian. 27. mars 2024.