Kausea Natano

Kausea Natano
Født5. juli 1957Rediger på Wikidata (69 år)
Funafuti
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Tuvalus parlament (2002–)
  • Liste over Tuvalus statsministre (2019–)
  • Medlem av Tuvalus parlament (12. valgperiode i Tuvalu, Funafuti, 2019–)
  • Minister for offentlige tjenester (2006–2010)
  • Visestatsminister i Tuvalu (2010–2013)
  • Minister for offentlige tjenester (2010–2013) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of the South Pacific
NasjonalitetTuvalu

Kausea Natano (født 1957) er en tuvalsk politiker som var Tuvalus statsminister fra 19. september 2019 til 26. februar 2024. Han representerte Funafuti, der landets hovedstad ligger, som parlamentsmedlem. Han ble første gang valgt inn i parlamentet i 2002 og satt fram til 2024 da han ikke ble gjenvalgt.

I sin politiske karriere har Natano hatt flere roller, inkludert visestatsminister og kommunikasjonsminister i regjeringen til den forrige statsministeren Willy Telavi.

Bakgrunn

Natano gikk på King George V Secondary School i Kiribati mens Tuvalu fortsatt var en del av den engelske kolonien Gilbert- og Elliceøyene. Han har også studert ved University of the South Pacific.

Kausea Natano er gift med Selepa Kausea Natano. Paret har en datter og tre sønner.

Virke

Før han gikk inn i politikken arbeidet Natano som tolldirektør i Tuvalu. Han var som Acting Assistant Secretary også medlem av den øverste administrative ledelsen i finansdepartementet hvor han jobbet med økonomisk planlegging.

Tuvalu fikk sin uavhengighet fra Storbritannia i 1978. Landet er et konstitusjonelt monarki med den britiske monarken som formelt statsoverhode. Monarken representeres i landet av en tuvalsk generalguvernør som foreslås av Tuvalus parlament og som formelt utnevnes av monarken. Landet er et parlamentarisk demokrati med en statsminister som regjeringssjef. Statsadministrasjonen holder til i landsbyen Vaiaku på holmen Fongafale, som utgjør en del av atollen Funafuti. Tuvalu er medlem av Samveldet av nasjoner og fra 2000 er landet også medlem av FN.

Politisk karriere

Natano ble innvalgt i Tuvalus parlament i 2002, og det markerte starten på hans politiske karriere. Han ble gjenvalgt i 2006 og han ble da også statsråd for offentlige tjenester fram til 2010 som del av statsminister Apisai Ielemias regjering. Hans store engasjement for de offentlige tjenester var medvirkende da han beholdt sin plass etter parlamentsvalgene i 2010, 2015 og 2019. Ved parlamentsvalget i 2024 ble han ikke gjenvalgt.

Visestatsminister (2010–2013)

Etter valget i 2010 ble Natano nominert til statsministerkandidat. Han fikk syv stemmer og ble knepent slått av Maatia Toafa som fikk 8. I desember 2010 ble Toafas regjering felt i et mistillitsvotum, og Willy Telavi ble valgt til ny statsminister. Natano var blant dem som støttet Telavi, og det muliggjorde hans inntreden i regjeringen. Telavi utnevnte Natano til kommunikasjonsminister og samtidig til visestatsminister.

Den 1. august 2013 ble statsminister Telavi avsatt av generalguvernør Iakoba Italeli etter en politisk krise hvor Telavi prøvde å regjere uten parlamentets støtte. Ved en avstemning i parlamentet dagen etter ble regjeringen Telavi avsatt med stort flertall.

Statsminister (2019–2024)

Statsminister Natano signerer kondolanseprotokollen til Tuvalos statsoverhode, dronning Elizabeth II i Lancaster House den 17. september 2022

Etter parlamentsvalget som ble avholdt 19. september 2019 valgte parlamentet Natano til ny statsminister med ti mot seks stemmer.

I hans regjeringstid opplevde landet økonomiske utfordringer under koronapandemien. I begynnelsen av 2020 innførte landet begrensninger på trafikken til Funafuti internasjonale lufthavn som er landets eneste flyplass. Myndighetene iverksatte også andre strenge prosedyrer for internasjonale reiser til Tuvalu. Tuvalu gikk fri av pandemien og innførte et vaksineprogram. I april 2022 hadde 85 % av alle mellom 12 og 17 år fått sin første vaksine og rundt 90 % av den voksne befolkningen var fullvaksinert. Det internasjonale pengefondet (IMF) konkluderte i 2022 med at Tuvalu hadde gjennomført en vellykket strategi i forhold til pandemien, men at det hadde medført økonomiske problemer for øystaten.

Økningen i inflasjon i 2022 skyldtes økning i matvareprisene som resultat av tørke og global økning som følge av Russlands invasjon i Ukraina. Matvareimport til Tuvalu står for 19 % av landets bruttonasjonalprodukt mens den innenlands jordbruksproduksjonen bare står for 10 %.

Den 26. september 2023 godkjente Verdensbanken et tilskudd på 11,5 millioner dollar til Tuvalu som del av sitt første program for å styrke klima- og katastrofemotstand. Støtten omfatter et utviklingstilskudd på 7,5 millioner dollar til Tuvalus nasjonale katastrofekontor for bedre koordinering etter katastrofer, og til enheten for bygningsforskrifter for å utvikle mer motstandsdyktig infrastruktur.

Tiltak mot klimaendringene

Natano har som statsminister lagt vekt på klimaendringer og hvordan havnivåstigning truer Tuvalu, der høyeste punkt er 4,5 meter over havet og økende vannstand fører til oversvømmelser, saltinntrenging og ødelagt matjord og ferskvann. I sin regjeringstid utarbeidet Natano et kystsikringsprogram (Tuvalu Coastal Adaptation Project, TCAP) for å møte klimaendringene som er en trussel mot Tuvalu. I november 2022 talte Natano ved FNs klimatoppmøte COP-27 i Sharm el-Sheikh hvor han appellerte til FN-landene om å legge ned fossil industri og inngå en felles avtale om å satse på fornybar energi. Han gjentok dette budskapet på COP-28 i Dubai året etter. Der ba han også om at Tuvalus nære allierte, Taiwan, som ikke er medlem av FN, fikk delta i forhandlinger om internasjonale klimaspørsmål.

Natano talte også om sitt lands utfordringer med klimaendringene i FNs generalforsamling den 22. september 2023.

Arbeid med konstitusjonen

Natano-regjeringen fortsatte arbeidet med reform av konstitusjonen som var påbegynt i 2016 av regjeringen til Enege Sopoala. Den 5. september 2023 vedtok Tuvalos parlament den nye konstitusjonen med endringer som skulle tre i kraft fra 1. oktober 2023. Endringene i konstitusjonen tar i bruk en innovativ tilnærming for å bestemme grensene til staten Tuvalu i tilfelle klimaendringer resulterer i havnivåstigning som forårsaker tap av Tuvalus fysiske territorium.

Paragraf 2(1) slår fast at: «Staten Tuvalu innenfor sine historiske, kulturelle og juridiske rammeverk skal forbli for alltid i fremtiden, uavhengig av virkningene av klimaendringer eller andre årsaker som fører til tap av Tuvalus fysiske territorium.»
Paragraf 2(2) slår fast at: «Tuvalu-området består av alle områder avgrenset av grunnlinjekoordinater, inkludert maritime soner målt fra slike grunnlinjekoordinater som er oppført i vedlegg 6 (Erklæring om geografiske koordinater for Tuvalu).»

Tuvalus regjering erkjenner at det ikke finnes internasjonale konvensjoner den kan stole på som kan anerkjenne Tuvalus nye status, ettersom effektene av klimaendringer ikke er omhandlet i FNs havrettskonvensjon.

Lederne for landene i Pacific Islands Forum (Stillehavsøyenes forum) publiserte 6. august 2021 en erklæring som minnet om at medlemmene hadde en lang historie med støtte til FNs havrettskonvensjon, og denne erklæringen ble avsluttet med en proklamasjon: «at våre maritime soner, slik de er opprettet og varslet til FNs generalsekretær i samsvar med konvensjonen, og rettighetene og berettigelsene som følger av dem, skal fortsette å gjelde, uten reduksjon, til tross for eventuelle fysiske endringer knyttet til klimaendringsrelatert havnivåstigning.»

Utenrikspolitikk

Etter parlamentsvalget i 2019 ble Natano statsminister og erstattet Enele Sopoaga, som i en artikkel hos Al Jazeera ble omtalt som «pro-Taiwan». Foran valget i januar 2024 ble Natano, som hadde opprettholdt status quo i forhold til Taiwan, nå karakterisert som «pro-Taiwan»-kandidaten til lederskapet, mens en av motkandidatene, Seve Paeniu, under valgkampen lovte å gjennomgå Tuvalus forbindelser til Taiwan.

Den 10. november 2023 signerte Natano Falepiliunionen som regulerer forholdet til Australia og som forplikter Australia til å øke støtten til Tuvalu. Australia garanterer også for tuvalske statsborgeres migrasjon til Australia som følge av klimaendringer.

Valgtap og fratreden

Natano ble ikke gjenvalgt til parlamentet ved valget i 2024. Avstemningsresultatet viste at Tuafafa Latasi hadde fått 351 stemmer i valgkretsen Funafuti. Simon Kofe, som var utenriksminister og justisminister i Natanos regjering fra 2019, fikk 348 stemmer og fikk den andre parlamentsplassen, mens Natano fikk 331 stemmer og mistet sin plass. Han gikk da av som statsminister og ble etterfulgt av Feleti Teo som ble innvalgt fra valgkretsen Niutao.

Natanos knappe valgtap følges nøye av stormaktene USA og Kina på grunn av Tuvalus sterke bånd til Taiwan. Forholdet er omdiskutert, og en av de andre stillehavsøyene, Nauru, har i 2025 gått over til å støtte Fastlands-Kina mot at Beijing har gitt store økonomiske bidrag til øystaten. En endring i Tuvalus holdning kan medføre forskyvning av maktbalansen i stillehavsregionen. Parlamentsmedlemmet Seve Paeniu som ble innvalgt i parlamentet fra valgkretsen Nukulaelae uten motkandidat, har reist spørsmålet om Tuvalus forhold til Taiwan bør revurderes.

Fotnoter

  1. ↑ Tuvalu har ikke politiske partier. De 16 parlamentsmedlemmene representerer i større grad geografisk tilhørighet og personlige egenskaper.
  2. ↑ Det innovative i denne sammenhengen er Tuvalos tilnærming for å sikre at deres rettigheter i havet rundt landet ikke skal reduseres i takt med at kystlinjer flyttes som følge av havnivåendringer.
  3. ↑ Konstitusjonen er inndelt ti deler, kalt «Parts» (I-X). Hver del er inndelt i avdelinger («Divisions»). De enkelte hovedbestemmelser («Sections»), her oversatt til «paragraf» er nummerert fortløpende, men med underpunkter, på norsk gjerne kalt «ledd».
  4. ↑ Falepiliunionen er en bilateral traktat mellom Australia og Tuvalu som dekket områdene migrasjon, klimaendringer, sikkerhetsordninger og landenes bilaterale diplomatiske forhold. Traktaten trådte i kraft 28. august 2024
  5. ↑ Det er åtte valgkretser i Tuvalo, og hver av dem velger to parlamentsmedlemmer med alminnelig flertall.

Referanser

  1. ↑ www.forumsec.org[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 3 «H.E. Mr. Kausea Natano». ESCAP. 29. mars 2023. Besøkt 22. august 2025.
  3. ↑ «The Hon Kausea Natano Prime Minister Tuvalu». Pacific Islands Forum Secretariat. Arkivert fra originalen 9. november 2021.
  4. ↑ «LCT 'Moeiteava' Christened And Commissioned». Tuvalu Paradise – Issue No. 06/2021. 29. januar 2021. Arkivert fra originalen 7. august 2021.
  5. 1 2 3 4 «The Hon Kausea Natano, Prime Minister, Tuvalu». Pacific Island Forum. Arkivert fra originalen 9. november 2021.
  6. ↑ «Tuvalu has elected a new Prime Minister – Hon. Kausea Natano». Fiji Sun. 20. september 2019.
  7. ↑ «About Us». Ministry of Finance and Economic Development (på engelsk). Besøkt 27. august 2025.
  8. ↑ «Tuvalu's new Government to be sworn in on 17 August». Pacific Islands Trade & Investment Commission NZ. 14. oktober 2008. Arkivert fra originalen .
  9. ↑ «ELECTION RESULTS FOR THE FUNAFUTI CONSTITUENCY». Tuvalu News. 4. august 2006. Arkivert fra originalen 28. mars 2007.
  10. ↑ Tahana, Jamie (10. september 2019). «Tuvalu elections: large turnover for new parliament». Radio New Zealand.
  11. ↑ Needham, Kirsty (27. januar 2024). «Tuvalu's pro-Taiwan leader loses seat in national election». Reuters.
  12. ↑ «Tuvalu general election: Six newcomers in parliament». Radio New Zealand. 29. januar 2024.
  13. ↑ Marinaccio, Jess (30. januar 2024). «Tuvalu’s 2024 general election: a new political landscape». PolicyDevBlog.
  14. ↑ «New Prime Minister for Tuvalu». Australia Network. 29. september 2010. Arkivert fra originalen 29. september 2010.
  15. ↑ «Willie Telavi the new prime minister in Tuvalu». Radio New Zealand. 24. desember 2010.
  16. ↑ «Island declares emergency rule». The Independent. 15. januar 2011.
  17. ↑ «Composition du gouvernement des îles Tuvalu». French Ministry of Foreign and European Affairs. 23. september 2011.
  18. ↑ «Tuvalu opposition votes out government». Radio New Zealand. 2. august 2013.
  19. ↑ Evan Wasuka; Alan Weedon (19. september 2019). «Pacific climate change champion Enele Sopoaga is no longer Tuvalu's PM — so who's next in?». ABC News.
  20. ↑ «Kausea Natano new PM of Tuvalu; Sopoaga ousted». Radio New Zealand. 19. september 2019.
  21. ↑ Colin Packham; Jonathan Barrett (19. september 2019). «Tuvalu changes PM, adds to concerns over backing for Taiwan in Pacific». Reuters.
  22. ↑ Pareti, Samisoni (16. september 2019). «Natano gets PM nomination». Islands Business.
  23. ↑ «New Tuvalu PM will not attend UN Climate Summit in New York». PACNEWS. 18. september 2019.
  24. 1 2 Puaseiese Adrienne Pedro (16. april 2022). «Freedom and fear: life in one of the few countries that Covid hasn’t touched». The Guardian.
  25. ↑ «Standard Operating Procedure for International Travel to Tuvalu» (PDF). Government of Tuvalu. 30. september 2020. Arkivert fra originalen (PDF) 16. mai 2024.
  26. ↑ «Tuvalu: 2023 Article IV Consultation-Press Release; Staff Report; and Statement by the Executive Director for Tuvalu». International Monetary Fund Country Report No. 2023/267. 21. juli 2023. Besøkt 14.08.2025.
  27. ↑ «Tuvalu: 2023 Article IV Consultation-Press Release; Staff Report; and Statement by the Executive Director for Tuvalu». International Monetary Fund Country Report No. 2023/267. 21. juli 2023. s. 4.
  28. 1 2 «World Bank Provides US$11.5 Million Grant to Boost Tuvalu's Climate and Disaster Resilience, Preparedness, and Response». World Bank Press Release No: 2024/001/EAP. 27. september 2023.
  29. ↑ «Read-out of the FAO Director-General’s meeting with H.E. Kausea Natano, Prime Minister of Tuvalu». FAO. 21.09.2022. Besøkt 23.08.2025.
  30. ↑ Bouadze, Levan (6. desember 2022). «Groundbreaking ceremony in Funafuti for Tuvalu's coastal adaptation». UNDP Pacific Office in Fiji.
  31. ↑ (no) «Tuvalu» i Store norske leksikon
  32. ↑ «Tuvalu National Statement for the COP 28 Meeting» (PDF). Besøkt 22. august 2025.
  33. ↑ «Statement summary». United Nations. 22. september 2023. Besøkt 22. august 2025.
  34. ↑ Simon Kofe; Jess Marinaccio (21. september 2023). «Tuvalu Constitution updated: culture, climate change and decolonisation». DevPolicyBlog – Development Policy Centre.
  35. ↑ «Constitution of Tuvalu» (PDF). Government of Tuvalu. 5. september 2023. Arkivert fra originalen (PDF) 3. desember 2023.
  36. ↑ «EDO's expert assistance to Tuvalu Constitutional Reform Project: Interview with Dr Bal Kama». Environmental Defenders Office. 21. september 2023.
  37. ↑ «The Constitution of Tuvalu Act 2023» (PDF). 2023. Besøkt 27. august 2025.
  38. ↑ Buchanan, Kelly (29. september 2023). «Tuvalu: Constitutional Amendment Enshrines Statehood in Perpetuity in Response to Climate Change». Law Library of Congress.
  39. ↑ «Declaration on Preserving Maritime Zones in the Face of Climate Change-related Sea-Level Rise». Pacific Islands Forum. 6. august 2021.
  40. ↑ Kofe, Simon (10. november 2021). «Tuvalu's Future Now Project: preparing for climate change in the worst-case scenario». DevPolicyBlog – Development Policy Centre.
  41. ↑ «Tuvalu parliament picks new PM in potential blow for Taiwan». Al Jazeera. 19. september 2019.
  42. 1 2 «Tuvalu’s pro-Taiwan leader loses seat in closely watched election». Al Jazeera. 27. januar 2024.
  43. ↑ «Australia-Tuvalu Falepili Union treaty». Australian Goernment, Department of Foreign Affairs and Trade. Besøkt 08.08.2025.
  44. ↑ «Australia-Tuvalu Falepili Union treaty». Australian Department of Foreign Affairs and Trade.
  45. 1 2 «Joint Statement on the Falepili Union between Tuvalu and Australia». Department of the Prime Minister and Cabinet. 10. november 2023.
  46. ↑ Daniel Hurst; Josh Butler (10. november 2023). «Australia to offer residency to Tuvalu citizens displaced by climate change». The Guardian Australia.
  47. ↑ «Tuvalu general election: Six newcomers in parliament». Radio New Zealand. 29. januar 2024. Besøkt 22. august 2025.
  48. ↑ Needham, Kirsty (26. februar 2024). «Taiwan ally Tuvalu names Feleti Teo as new prime minister». Reuters.
  49. ↑ «Tuvalu’s pro-Taiwan prime minister Kausea Natano loses seat in partial election results». The Guardian. 27.01.2024. Besøkt 23.08.2025.
  50. ↑ «Tuvalu election early results point to pro-Taiwan Prime Minister Kausea Natano losing his seat». ABC News. 27.01.2024. Besøkt 23.08.2025.

Eksterne lenker