Kausea Natano (født 1957) er en tuvalsk politiker som var Tuvalus statsminister fra 19. september 2019 til 26. februar 2024. Han representerte Funafuti, der landets hovedstad ligger, som parlamentsmedlem. Han ble første gang valgt inn i parlamentet i 2002 og satt fram til 2024 da han ikke ble gjenvalgt.
I sin politiske karriere har Natano hatt flere roller, inkludert visestatsminister og kommunikasjonsminister i regjeringen til den forrige statsministeren Willy Telavi.
Kausea Natano er gift med Selepa Kausea Natano. Paret har en datter og tre sønner.
Virke
Før han gikk inn i politikken arbeidet Natano som tolldirektør i Tuvalu. Han var som Acting Assistant Secretary også medlem av den øverste administrative ledelsen i finansdepartementet hvor han jobbet med økonomisk planlegging.
Tuvalu fikk sin uavhengighet fra Storbritannia i 1978. Landet er et konstitusjonelt monarki med den britiske monarken som formelt statsoverhode. Monarken representeres i landet av en tuvalsk generalguvernør som foreslås av Tuvalus parlament og som formelt utnevnes av monarken. Landet er et parlamentarisk demokrati med en statsminister som regjeringssjef. Statsadministrasjonen holder til i landsbyen Vaiaku på holmen Fongafale, som utgjør en del av atollen Funafuti. Tuvalu er medlem av Samveldet av nasjoner og fra 2000 er landet også medlem av FN.
Politisk karriere
Natano ble innvalgt i Tuvalus parlament i 2002, og det markerte starten på hans politiske karriere. Han ble gjenvalgt i 2006 og han ble da også statsråd for offentlige tjenester fram til 2010 som del av statsminister Apisai Ielemias regjering. Hans store engasjement for de offentlige tjenester var medvirkende da han beholdt sin plass etter parlamentsvalgene i 2010, 2015 og 2019. Ved parlamentsvalget i 2024 ble han ikke gjenvalgt.
Visestatsminister (2010–2013)
Etter valget i 2010 ble Natano nominert til statsministerkandidat. Han fikk syv stemmer og ble knepent slått av Maatia Toafa som fikk 8. I desember 2010 ble Toafas regjering felt i et mistillitsvotum, og Willy Telavi ble valgt til ny statsminister. Natano var blant dem som støttet Telavi, og det muliggjorde hans inntreden i regjeringen. Telavi utnevnte Natano til kommunikasjonsminister og samtidig til visestatsminister.
Den 1. august 2013 ble statsminister Telavi avsatt av generalguvernør Iakoba Italeli etter en politisk krise hvor Telavi prøvde å regjere uten parlamentets støtte. Ved en avstemning i parlamentet dagen etter ble regjeringen Telavi avsatt med stort flertall.
Statsminister (2019–2024)
Statsminister Natano signerer kondolanseprotokollen til Tuvalos statsoverhode, dronning Elizabeth II i Lancaster House den 17. september 2022
Etter parlamentsvalget som ble avholdt 19. september 2019 valgte parlamentet Natano til ny statsminister med ti mot seks stemmer.
I hans regjeringstid opplevde landet økonomiske utfordringer under koronapandemien. I begynnelsen av 2020 innførte landet begrensninger på trafikken til Funafuti internasjonale lufthavn som er landets eneste flyplass. Myndighetene iverksatte også andre strenge prosedyrer for internasjonale reiser til Tuvalu. Tuvalu gikk fri av pandemien og innførte et vaksineprogram. I april 2022 hadde 85% av alle mellom 12 og 17 år fått sin første vaksine og rundt 90% av den voksne befolkningen var fullvaksinert. Det internasjonale pengefondet (IMF) konkluderte i 2022 med at Tuvalu hadde gjennomført en vellykket strategi i forhold til pandemien, men at det hadde medført økonomiske problemer for øystaten.
Økningen i inflasjon i 2022 skyldtes økning i matvareprisene som resultat av tørke og global økning som følge av Russlands invasjon i Ukraina. Matvareimport til Tuvalu står for 19% av landets bruttonasjonalprodukt mens den innenlands jordbruksproduksjonen bare står for 10%.
Den 26. september 2023 godkjente Verdensbanken et tilskudd på 11,5 millioner dollar til Tuvalu som del av sitt første program for å styrke klima- og katastrofemotstand. Støtten omfatter et utviklingstilskudd på 7,5 millioner dollar til Tuvalus nasjonale katastrofekontor for bedre koordinering etter katastrofer, og til enheten for bygningsforskrifter for å utvikle mer motstandsdyktig infrastruktur.
Tiltak mot klimaendringene
Natano har som statsminister lagt vekt på klimaendringer og hvordan havnivåstigning truer Tuvalu, der høyeste punkt er 4,5 meter over havet og økende vannstand fører til oversvømmelser, saltinntrenging og ødelagt matjord og ferskvann. I sin regjeringstid utarbeidet Natano et kystsikringsprogram (Tuvalu Coastal Adaptation Project, TCAP) for å møte klimaendringene som er en trussel mot Tuvalu. I november 2022 talte Natano ved FNs klimatoppmøte COP-27 i Sharm el-Sheikh hvor han appellerte til FN-landene om å legge ned fossil industri og inngå en felles avtale om å satse på fornybar energi. Han gjentok dette budskapet på COP-28 i Dubai året etter. Der ba han også om at Tuvalus nære allierte, Taiwan, som ikke er medlem av FN, fikk delta i forhandlinger om internasjonale klimaspørsmål.
Natano talte også om sitt lands utfordringer med klimaendringene i FNs generalforsamling den 22. september 2023.
Arbeid med konstitusjonen
Natano-regjeringen fortsatte arbeidet med reform av konstitusjonen som var påbegynt i 2016 av regjeringen til Enege Sopoala. Den 5. september 2023 vedtok Tuvalos parlament den nye konstitusjonen med endringer som skulle tre i kraft fra 1. oktober 2023. Endringene i konstitusjonen tar i bruk en innovativ tilnærming for å bestemme grensene til staten Tuvalu i tilfelle klimaendringer resulterer i havnivåstigning som forårsaker tap av Tuvalus fysiske territorium.
Paragraf 2(1) slår fast at: «Staten Tuvalu innenfor sine historiske, kulturelle og juridiske rammeverk skal forbli for alltid i fremtiden, uavhengig av virkningene av klimaendringer eller andre årsaker som fører til tap av Tuvalus fysiske territorium.»
Paragraf 2(2) slår fast at: «Tuvalu-området består av alle områder avgrenset av grunnlinjekoordinater, inkludert maritime soner målt fra slike grunnlinjekoordinater som er oppført i vedlegg 6 (Erklæring om geografiske koordinater for Tuvalu).»
Tuvalus regjering erkjenner at det ikke finnes internasjonale konvensjoner den kan stole på som kan anerkjenne Tuvalus nye status, ettersom effektene av klimaendringer ikke er omhandlet i FNs havrettskonvensjon.
Lederne for landene i Pacific Islands Forum (Stillehavsøyenes forum) publiserte 6. august 2021 en erklæring som minnet om at medlemmene hadde en lang historie med støtte til FNs havrettskonvensjon, og denne erklæringen ble avsluttet med en proklamasjon: «at våre maritime soner, slik de er opprettet og varslet til FNs generalsekretær i samsvar med konvensjonen, og rettighetene og berettigelsene som følger av dem, skal fortsette å gjelde, uten reduksjon, til tross for eventuelle fysiske endringer knyttet til klimaendringsrelatert havnivåstigning.»
Utenrikspolitikk
Etter parlamentsvalget i 2019 ble Natano statsminister og erstattet Enele Sopoaga, som i en artikkel hos Al Jazeera ble omtalt som «pro-Taiwan». Foran valget i januar 2024 ble Natano, som hadde opprettholdt status quo i forhold til Taiwan, nå karakterisert som «pro-Taiwan»-kandidaten til lederskapet, mens en av motkandidatene, Seve Paeniu, under valgkampen lovte å gjennomgå Tuvalus forbindelser til Taiwan.
Den 10. november 2023 signerte Natano Falepiliunionen som regulerer forholdet til Australia og som forplikter Australia til å øke støtten til Tuvalu. Australia garanterer også for tuvalske statsborgeres migrasjon til Australia som følge av klimaendringer.
Valgtap og fratreden
Natano ble ikke gjenvalgt til parlamentet ved valget i 2024. Avstemningsresultatet viste at Tuafafa Latasi hadde fått 351 stemmer i valgkretsen Funafuti. Simon Kofe, som var utenriksminister og justisminister i Natanos regjering fra 2019, fikk 348 stemmer og fikk den andre parlamentsplassen, mens Natano fikk 331 stemmer og mistet sin plass. Han gikk da av som statsminister og ble etterfulgt av Feleti Teo som ble innvalgt fra valgkretsen Niutao.
Natanos knappe valgtap følges nøye av stormaktene USA og Kina på grunn av Tuvalus sterke bånd til Taiwan. Forholdet er omdiskutert, og en av de andre stillehavsøyene, Nauru, har i 2025 gått over til å støtte Fastlands-Kina mot at Beijing har gitt store økonomiske bidrag til øystaten. En endring i Tuvalus holdning kan medføre forskyvning av maktbalansen i stillehavsregionen. Parlamentsmedlemmet Seve Paeniu som ble innvalgt i parlamentet fra valgkretsen Nukulaelae uten motkandidat, har reist spørsmålet om Tuvalus forhold til Taiwan bør revurderes.
Fotnoter
↑Tuvalu har ikke politiske partier. De 16 parlamentsmedlemmene representerer i større grad geografisk tilhørighet og personlige egenskaper.
↑Det innovative i denne sammenhengen er Tuvalos tilnærming for å sikre at deres rettigheter i havet rundt landet ikke skal reduseres i takt med at kystlinjer flyttes som følge av havnivåendringer.
↑Konstitusjonen er inndelt ti deler, kalt «Parts» (I-X). Hver del er inndelt i avdelinger («Divisions»). De enkelte hovedbestemmelser («Sections»), her oversatt til «paragraf» er nummerert fortløpende, men med underpunkter, på norsk gjerne kalt «ledd».
↑Falepiliunionen er en bilateral traktat mellom Australia og Tuvalu som dekket områdene migrasjon, klimaendringer, sikkerhetsordninger og landenes bilaterale diplomatiske forhold. Traktaten trådte i kraft 28. august 2024
↑Det er åtte valgkretser i Tuvalo, og hver av dem velger to parlamentsmedlemmer med alminnelig flertall.
(69 år).jpg)