Ferenc Gyulay

Ferenc Gyulay
Født1. sep. 1798Rediger på Wikidata
Pest
Død21. sep. 1868Rediger på Wikidata (70 år)
Wien
BeskjeftigelsePolitiker, offiser, guvernør, minister Rediger på Wikidata
Embete
Ektefelle(r)Q133828899
FarIgnác Gyulay
NasjonalitetUngarn
GravlagtWratislav of Mitrowicz Vault in Čimelice
UtmerkelserRidder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen
1. klasse av Sankta Annas orden
Den hvite ørns orden
1. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen
Ridder av Det gyldne skinns orden

Ferenc Gyulay de Marosnémethi et Nádaska eller Franz von Gyulai, født 1. september 1798 i Pest, død 1. september 1868 i Wien, var en ungarsk adelsmann, østerriksk guvernør for Lombardia-Venetia og feltmarskalk under den andre italienske frigjøringskrig.

Liv og virke

Gyulay ble øverstkommanderende for artilleriet i 1831, generalløytnant i 1847 og felttøymester i 1849. Gyulay var i 1848 øverstkommanderende i Trieste da krigene i 1848 brøt ut, hvor han under den ungarske revolusjonen i 1848 sto på habsburgernes side. Året etter ble han krigsminister for keiser Frans Josef I av Østerrike-Ungarn, og fra 1850 var han sjef for femte armékorps og i årene 1857 til 1859 guvernør for Kongedømmet Lombardia-Venetia med sete i Milano hvor han etterfulgte Josef Radetzky.

Da den andre italienske frigjøringskrig brøt ut i 1859 ble han mot sin vilje utnevnt til øverstkommanderende for hele den østerrikske hæren med grad av feltmarskalk. Han led flere nederlag og trakk seg fra stillingen eller nederlaget i slaget ved Magenta 4. juni samme år. Han ble da kalt tilbake til Wien, mens keiser Frans Josef I tok personlig kommandoen over de østerrikske styrkene fram til det endelige nederlaget i slaget ved Solferino.

Referanser

  1. 1 2 Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 3 Gyulay von Maros-Németh und Nadaska, Franz (VI.) Graf (BLKÖ)[Hentet fra Wikidata]
  3. ↑ «Verstorbene»[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ books.google.fr[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ www.cultura.regione.lombardia.it[Hentet fra Wikidata]
  6. ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]

Litteratur

Kilder

Eksterne lenker