| Finn Koren | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 23. mai 1875 Oslo | ||
| Død | 2. feb. 1966 (90 år) | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat | ||
| Embete |
| ||
| Far | August Laurentius Koren | ||
| Søsken | Kristian Brinch Koren Eivind Koren Johannes Koren | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Finn Koren (født 23. mai 1875 i Kristiania, død 2. februar 1966) var en norsk diplomat.
Han var sønn av overlege August Laurentius Koren (1833–1929) og Johanne Cathrine Brinch. Riksarkivar Kristian Brinch Koren (1863–1938) var hans bror. I 1904 giftet han seg med Gulborg (Gulla) Bing (1875–1946).
Etter examen artium fra Kristiania katedralskole 1893 og cand.jur. begynte han i utenrikstjenesten.
Han ble i 1899 sekretær ved konsulatet i Leith utenfor Edinburgh, dernest ved generalkonsulatet i London 1900–1901. Etter et par år i utenriksavdelingen av Indredepartementet kunne han i 1904 reise til Kobe i Japan og virke ett år som sekretær, før han atter returnerte til Kristiania, for å være byråsjef i tre år. Så var han legasjonssekretær i Sankt Petersburg 1909, visekonsul i Rotterdam 1910, generalkonsul i Hamburg 1910 og i Montréal i 1911. Neste stopp var Melbourne 1916 til 1921.
Så bar det til legasjonen i Lisboa i 1921, først som chargé d'affaires, fra 1931 til 1935 som sendemann. Derpå var han sendemann ved legasjonen i Tokyo fra 1935 til 1940, med sideakkreditering til Bangkok. Han avsluttet som sendemann ved legasjonen i Brussel 1939–1943 og i Bern-legasjonen 1940–1945.
Han var minister i Bern mens Norge var okkupert og rapporterte sommeren 1942 til regjeringen i London om et pågående massemord på jøder i Tyskland og okkuperte områder.
Han fikk en rekke ordener, også den norske St. Olavs Orden. Ifølge Tim Greve skjenket Koren betydelige samlinger til Kunstindustrimuseet i Oslo, Etnografisk museum og Myntkabinettet (i dag Kulturhistorisk museum).
Han var ivrig samler av japanske saker og antikke møbler fra Europa.