Finsehendelsen er en skarpt avgrenset, relativt kortvarig kuldeanomali som inntraff rundt 6 200 år f.kr.
Norske forskere beskrev og navngav hendelsen etter glødetapundersøkelser[bør utdypes] av sedimenter i borekjerner fra sørnorske innsjøer. To tilfeller av reduserte glødetapsverdier i innsjøer som ikke hadde tilførsel av brevann ble tolket slik at produktiviteten i vannene og dermed sommertemperaturene var blitt redusert. Karbondatering sammenholdt med glødetapskurven tyder på at Finsehendelsen korrelerer med 8.2 kiloyear event som også finnes igjen i borekjerner fra Grønlandsisen.
Den sveitsiske botanikeren Heinrich Zoller var den første som gav navn til kuldeanomalien som inntraff i det Nordatlantiske området for ca 8 200 år siden. Han kalte den Misox-Schwankung etter det tyske navnet på Val Mesolcina. I mesolitisk Mellom-Europa ble klimaet omtrent 2 °C kaldere i løpet av få tiår. Etter mindre enn 100 år fulgte det en like hurtig oppvarming.
Bond et al. (1997) argumenterte for at denne hendelsen er knyttet til en 1 500 års klimasyklus siden den korrelerer med Bond-hendelse 5.