Firedobbel binding
4.svg)
En firedobbel binding er en type kjemisk binding mellom to atomer som involverer åtte elektroner. Denne bindingen er en forlengelse av de mer kjente typene dobbeltbindinger og trippelbindinger. Stabile firedobbelt bindinger er mest vanlig blant overgangsmetallene i midten av d-blokken, som rhenium, wolfram, technetium, molybden og krom. Vanligvis er ligandene som støtter firedoble bindinger π-donorer, ikke π-akseptorer.
Historie
Krom(II) acetat, Cr2(μ-O2CCH3)4(H2O)2, var den første kjemiske forbindelsen som inneholdt en firedobbel binding som ble syntetisert. Den ble beskrevet i 1844 av Eugène-Melchior Péligot, selv om dens karakteristiske binding ikke ble anerkjent på mer enn et århundre.
Den første krystallografiske studien av en forbindelse med en firedobbel binding ble levert av den sovjetiske kjemikere for salter av . Den svært korte Re–Re-avstanden ble notert. Denne korte avstanden (og saltets diamagnetisme) indikerte Re-Re-binding. Disse forskerne feilformulerte imidlertid anionet som et derivat av Re(II), dvs.
![{\displaystyle {\mathrm {Re} {\vphantom {A}}_{\smash[{t}]{2}}\mathrm {Cl} {\vphantom {A}}_{\smash[{t}]{8}}^{2-}}}](https://wikimedia.org/api/rest_v1/media/math/render/svg/22d3318cf690c67aca2b148e36f12c3a7c69f5a6)
![{\displaystyle {\mathrm {Re} {\vphantom {A}}_{\smash[{t}]{2}}\mathrm {Cl} {\vphantom {A}}_{\smash[{t}]{8}}^{4-}}}](https://wikimedia.org/api/rest_v1/media/math/render/svg/77d0c8b18ae84cb7c1e7141a6d70b10e7340b766)
Like etter rapporterte Frank Albert Cotton og C.B. Harris krystallstrukturen til kaliumoktaklordirhenat eller . Denne strukturelle analysen indikerte at den forrige karakteriseringen var feil. Cotton og Harris formulerte en molekylær orbital begrunnelse for bindingen som eksplisitt indikerte en firedobbel binding. Lengden på rhenium-rhenium bindingen i denne forbindelsen er bare 224 pm. I molekylorbitalteorien er bindingen beskrevet som σ2π4δ2 med en sigma-binding, to pi-bindinger og en delta-binding.
![{\displaystyle {\mathrm {K} {\vphantom {A}}_{\smash[{t}]{2}}[\mathrm {Re} {\vphantom {A}}_{\smash[{t}]{2}}\mathrm {Cl} {\vphantom {A}}_{\smash[{t}]{8}}]\cdot 2\,\mathrm {H} {\vphantom {A}}_{\smash[{t}]{2}}\mathrm {O} }}](https://wikimedia.org/api/rest_v1/media/math/render/svg/9e0a5f95a67c1719c08e738d3799abf803a7668a)
Referanser
- ↑ Radius, Udo; Breher, Frank (5. mai 2006). «To Boldly Pass the Metal–Metal Quadruple Bond». Angewandte Chemie International Edition. 19 (på engelsk). 45: 3006–3010. ISSN 1433-7851. doi:10.1002/anie.200504322. Besøkt 22. august 2022.
- 1 2 Cotton, F. Albert (1993). Multiple bonds between metal atoms (2nd ed utg.). Oxford: Clarendon Press. ISBN 0-19-855649-7. OCLC 25787360.
- ↑ Kuznetsov, V. G.; Koz'min, P. A. "The structure of (pyH)HReCl4" Zhurnal Strukturnoi Khimii 1963, 4, 55-62.
- ↑ Cotton, F. A.; Harris, C. B. (Mars 1965). «The Crystal and Molecular Structure of Dipotassium Octachlorodirhenate(III) Dihydrate, K 2 [Re 2 Cl 8 ]2H 2 O». Inorganic Chemistry. 3 (på engelsk). 4: 330–333. ISSN 0020-1669. doi:10.1021/ic50025a015. Besøkt 22. august 2022.