Fjellvettreglene er råd for ferdsel i fjellet som utgis av Norges Røde Kors og Den Norske Turistforening.
Reglene ble første gang publisert i 1951 og har senere blitt revidert flere ganger. De ulike utgavene har reflektert endringer i friluftsliv, sikkerhetskunnskap og formidlingsform, men har hatt som formål å forebygge ulykker og fremme trygg ferdsel i fjellet.
I 2016 ble fjellvettreglene revidert for første gang siden 1967. De nye reglene har fokus på den enkeltes ansvar for å gjøre turen trygg, og er ment å være et planleggingsverktøy som kan utgjøre forskjellen mellom liv og død.
Ekspertutvalget som utformet de nye fjellvettreglene bestod av Bjørn Arild Fjeldsbø, Mats Hjelle og Julie Fieler fra Røde Kors Hjelpekorps, Markus Landrø fra NVE, Jørgen Moland fra DNT og ekspedisjonfarer Cecilie Skog.
Fjellvettreglene er med endringene i 2016 også utvidet med underpunkter som gir mer detaljerte råd og tips. Fra samme år ble mandag i påskeuka innført som fast «Fjellvettdag».
En av forløperne til fjellvettreglene fra 2016, kom i 1934 da DNT ga ut håndboken Til fjells på ski : Håndbok for høifjellsskiløpere. Håndboken ga råd om bruk av kart og kompass, bekledning og førstehjelp, og fjellets farer. Forfatterne av boken var skiløperne Bror Wessel Bommen, Martin Mehren, Jørgen Tandberg og sekretær Andreas Backer.
En liste med fjellregler kom først etter en rekke ulykker som skjedde påsken 1950. Fjellsikringnemnda, som bestod av 20 ulike organisasjoner, deriblant Den Norske Turistforening og Norges Røde Kors gikk før påsken 1951 ut med apellen «Respekt for fjellet», med 10 regler for å forebygge ulykker. Reglene ble forfattet av hjelpekorpssjef Leif Hanoa og leder for Turistforeningen Claus Helberg. Foran påsken 1953 utga nemnda i samarbeid med Storebrand en brosjyre med samme tittel.
I 1956 ble boken Respekt for fjellet utgitt – med samme tittel som informasjonsbrosjyrene. Denne boken ble skrevet på oppfordring fra hjelpekorpssjef Hanoa. Boken gjengir faktisk ikke fjellreglene, hverken de fra 1951 eller «De 9 fjellreglene» som var publisert i aviser samme år som boken ble utgitt, og kan dermed ikke sies å være direkte knyttet til disse reglene. En viss sammenheng er det likevel, med hjelpekorpssjef Hanoa som opphav til både reglene og boken.
I 1956 var antallet regler redusert til ni. De ble nevnt blant annet i Harstad Tidende i mars dette året.
Etter ulykkespåsken i 1967, da 18 personer omkom i fjellet, satte Norges Røde Kors og Den Norske Turistforening ned et utvalg som skulle drive forebyggende arbeid. Som et resultat av dette ble kampanjen «Aksjon fjellvett» lansert under mottoet «Velkommen til fjells – men ta ansvaret selv». Reglene ble revidert og relansert under navnet Fjellvettreglene, og det ble satt i gang kampanjer for å spre kunnskap om fjellvett gjennom mediene og trykksaker. Aksjonen fikk stor oppmerksomhet, selv om enkelte kritiserte organisasjonene for å skremme folk fra fjellet.
«Aksjon fjellvett» skulle delvis finansieres via salg av et «Fjellsikringsmerke», et klistremerke folk kunne kjøpe for 5 kroner og klistre på skiet mellom skitupp og binding, og med det synliggjøre at de støttet både aksjonen og aksjonens formål. Denne finansieringen var ikke vellykket. Å blande opplysningsarbeid med innsamlingsaksjon viste seg å være lite heldig, i tillegg var det vanskelig å nå ut med informasjon om dette merket i mediene ved å opplyse om salg av noe i redaksjonelt stoff.
Gjennom mange år har fjellvettreglene blitt presentert på NRK. Reglene har blir sendt på radio siden 1969 og på fjernsyn siden 1972, ledsaget av et musikkstykke mange ennå assosierer med fjellvettreglene. Musikken er en instrumentalversjon av «Daydream» spilt inn av Franck Pourcel og hans Grand Orchestra.
I 1989 ble fjellvettreglene presentert i form av opplysningsfilmer med den eplekjekke skiløperen Severin Suveren (spilt av Åsleik Engmark), som det gikk galt for hver gang, men som klarte seg av ren flaks.
