Fluesopper
Fluesopper (Amanita) er en slekt innen familien Amanitaceae, og er spesielt beryktet for å inneholde noen svært giftige sopper. Noen arter betraktes som giftige, men spiselige etter sterk varmebehandling. I Norge anerkjennes det minst 25 kjente arter, mens det i verden anerkjennes over 700.
Beskrivelse
Fluesoppene kjennetegnes av hvite sporer, frie skiver, sammen med en ytre- og en indre hylle. Den røde fluesoppen med hvite prikker er velkjent. De hvite prikkene, hudlappene, er rester av den ytre hyllen som er sprukket opp. Fluesoppenes indre hylle blir hos mange fluesopper en varig ring rundt stilken. Mange fluesopper er uten ring, og ble tidligere kalt «ringløse fluesopper». De kalles nå kamfluesopper i stedet.
Ofte har fluesoppene en tydelig knollformet stilkbasis med en slire, slik at det kan oppfattes som om de vokser opp av en kopp.
Alle fluesoppene danner mykorrhiza med trær.
Arter
Under er en liste med de artene som har blitt gitt norske navn i Artsdatabanken.
Giftige arter
Inntak av fluesoppene hvit- og grønn fluesopp har ført til mange dødsfall verden over. Sammen med grønn fluesopp er hvit fluesopp to av de 4 giftigste soppene i Norge. Alvorlig forgiftning som følge av inntak av disse to, vil gi leverskade som kan resultere i dødsfall.
Den velkjente rød fluesopp er også giftig, men med et helt annet giftstoff enn hvit- og grønn fluesopp. Panterfluesopp, rød fluesopp og brun fluesopp gir samme type forgiftning med virkning på nervesystemet. Panterfluesopp kan gi kraftigere symptomer da konsentrasjonen av giftstoffer er høyere. Alvorlig forgiftning av panterfluesopp kan føre til kramper, koma og død.
Fluesoppene, da spesielt rød fluesopp (Amanita muscaria), er også ofte mye brukt innen gamle sagn og i religion.
_Link_177883.jpg)
_Michael_46468.jpg)
