Flying Tigers, egentlig American Volunteer Group (AVG), var en gruppe av amerikanske piloter som under andre verdenskrig kjempet for å forsvare Kina mot Japan under årene 1941 og 1942.
Gruppen var angivelig en privat militærenhet på kontrakt, hvor mannskabet var leiesoldater. Hovedparten av personalet var tidligere United States Army Air Forces (USAAF), United States Navy (USN) og United States Marine Corps (USMC) piloter og teknisk personale som var blitt rekruttert med godkjennelse fra de amerikanske myndigheter.
Gruppen var under kommando av general Claire Lee Chennault som hadde gjort tjeneste i den amerikanske hærs flyverkorps (USAAC) hvorfra han hadde trukket seg tilbake i 1937 på grunn av uoverensstemmelser med den daværende ledelsen (Chennault genopptok tjenesten i den amerikanske hærs luftvåpen (USAAF) i 1941).
Flyene som gruppen anvendte var Curtiss P-40 Warhawk-jagerfly, som det var innkjøpt hundre av. Den operative styrke bestod sjelden av mer enn tre skadroner på hver tyve fly. Flyene var karakteristiske ved deres påmalte haitenner.
Tigrene var i aksjon første gang den 20. desember 1941, tolv dager etter det japanske angrepet på Pearl Harbor. En av tigrenes viktigste oppgaver var å bidra til at forsyningsrutene fra India til Kina ikke ble forstyrret. Gruppen skjøt ned ca. 300 fiendtlige fly med et eget tap på 14 egne piloter innen de i juli 1942 inngikk som en enhet i U.S. Armys 23. jagergruppe.