Formuesskatten i Norge vedtas, på samme måte som de øvrige skattene, av Stortinget i medhold av Grunnlovens § 75 a. Dette skjer gjennom Stortingets årlige vedtak om skatt av inntekt og formue. I vedtaket fastsettes satser og innslagspunkt for formuesskatten. De nærmere reglene for formuesskatten er gitt i skatteloven av 26. mars 1999. Formuesskatt ble i Norge innført i kommunene i 1882 og for skatt til staten i 1892. Innenfor OECD har Norge, Sveits og Spania formuesskatt pr. 2024. I Norge utgjør formuesskatten vel 1 % av statens inntekter. Formuesskatten betales av personer.
Skattesatsen har siden andre verdenskrig variert på politiske forhold og var høy under Einar Gerhardsen (rundt 2 %), lavere (1 %) under Per Borten og ble økt til over 2 % på 1970-tallet. Etter skattereformen i 1991 ble satsen redusert fra 2,3 til 1,3 %. Syn på formueskatt er et typisk skille mellom den politiske høyre- og venstresiden der partier på venstresiden ønsker slik skatt mens partier på høyresiden som generelt ikke ønsker skatten. Et argument mot formuesskatt er at formuen er inntekt det allerede er betalt skatt av.
Formuesskatt er en skatt på den økonomiske verdien av den individuelle skattyters eiendeler, med fradrag for gjeld som skattyter hefter for, ved utgangen av året. Viktige formuesobjekter er kontanter, bankinnskudd, aksjer, løsøre og fast eiendom. Formueskatt er som skatt på inntekt en direkte skatt, mens for eksempel merverdiavgift regnes som en indirekte skatt. Formuesskatten er en skatt på kapital og kommer i tillegg til skatt på avkastning av kapitalen. Fra nettoformuen trekkes bunnfradrag (1,7 millioner kroner i 2022) før skatten beregnes. I Norge baserer skattemyndighetene seg for det meste på tredjepartsrapportering for eksempel fra bankene. Verdsettingsrabatt, verdsettingsmetode og bunnfradrag har variert over tid. I 2022 var det verdesettingsrabatt på blant annet bolig og aksjer, mens bankinnskudd og kjøretøy ble verdsatt til markedsverdi uten rabatt. Unoterte aksjer ble i 2022 verdsatt til bokført verdi på eiendelene i selskapet (fratrukket gjeld) som kunne være vesentlig lavere enn markedsverdi. Forskjeller i verdsetting mellom objekter fører til store reelle forskjeller i skattesats. Gründere har vanligvis gjeld og ikke særlig skattepliktig nettoformue i oppstartfasen. Unoterte aksjer, som er typisk for gründere og bedrifter i oppstartsfase, verdsettes skattemessig vanligvis betydelig lavere enn markedsverdi.
Formuesskatten er i Norge begrunnet i fordelingshensyn og det offentliges behov for inntekter. Ifølge NRK betaler de rikeste i Norge hovedsakelig formuesskatt og de 100 rikeste ville ha spart 2,6 milliarder kroner om formuesskatten ble fjernet helt (tall fra 2024); de ville da ha reduserte skatten med 74 % ifølge NRK. Verdien av bedrifter som skatteytere i Norge eier regnes med i formuen og grunnlaget for formuesskatt. Skatteytere kan normalt ikke redusere skatten ved å trekke formue ut av investeringer i næringslivet fordi skatt på alternative investeringer (for eksempel bankinnskudd) vil være høyere. Den skattemessige formuesverdien av aksjer er lavere enn markedsverdien noe som gir lavere formuesskatt enn tilsvarende bankinnskudd («skatterabatt»). Ikke-børsnoterte aksjer verdsettes skattemessig mye lavere enn reell verdi som også gir redusert formuesskatt. En norsk studie av familieeide bedrifter viste at skatterabatten stimulerte investering i egen bedrift.
Formuesskatten betales i normalt til Norge man er bosatt i eller borger og i henhold norske skatteregler uavhengig av om investeringen (formuesobjektet) er plassert i et annet land. For skatteytere bosatt i Norge vil formuesskatten avhenge av blant annet verdsettingsrabatter på formuesobjekter og beskatningen av formuesobjekter i utlandet kan begrenses av bilaterale skatteavtaler. Fast eiendom kan av kommunen ilegges kommunal eiendomsskatt som beregnes på bruttoverdien av for eksempel en bolig eller en fabrikk.
Arveavgift kan ifølge Leif Johansen betraktes som utsatt formuesskatt, og det kan derfor være grunn til at land med lav formuesskatt har høy arveavgift og omvendt. Skatteutvalget (2022) gikk inn for å helt eller delvis erstatte formuesskatt med arveavgift. Professor Gaute Torsvik har gått inn for å erstatte formueskatt med arveavgift med stort bunnfradrag og opp mot 40 % over bunnfradraget.
I 2015 svarer personlig skattyter og dødsbo formuesskatt av den delen av skattyterens samlede nettoformue som overstiger 1 200 000 kroner, eller det dobbelte for ektefeller som lignes under ett for felles formue. Satsene for formuesskatt er 0,15 % til staten, og opptil 0,70 % til kommunene.
Hovedregelen er at skattepliktig formue fastsettes til omsetningsverdien pr. 1. januar i ligningsåret av skattyterens eiendeler med økonomisk verdi, med fradrag for gjeld som skattyteren hefter for. Enkelte nærmere bestemte eiendeler skal ikke regnes med i skattegrunnlaget. Det finnes også enkelte særlige verdsettelsesregler.
I Norge er det (per 2025) litt mindre skatt på formue i aksjer og en god del mindre skatt på formue i egen bolig (skattemessig verdig 25 % av markedsverdi), mens bankinnskudd skattlegges fullt ut. Aksjer i ikke-børsnoterte selskaper skattlegges lavt fordi det er basert på bokførte verdier som utelater en god del av bedriftens markedsverdi. Fast eiendom kan av kommunen ilegges kommunal eiendomsskatt som beregnes på bruttoverdien av for eksempel en bolig eller en fabrikk.
Verdien av boligeiendom settes til produktet av boligens areal og en kvadratmetersats. Kvadratmetersatsen settes til en prosentandel av beregnet omsetningsverdi per kvadratmeter, hvor det tas hensyn til boligtype, byggeår, areal og geografisk beliggenhet. Prosentandelen er 25 for primærbolig og 50 for sekundærbolig. Kvadratmetersatsene fastsettes årlig av Skatteetaten på grunnlag av beregninger fra Statistisk sentralbyrå. Verdien av primærbolig og fritidsbolig skal settes ned etter krav fra skattyter dersom den overstiger 30 % av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi. Verdien av annen bolig (sekundærbolig) og næringseiendom skal settes ned etter krav fra skattyter dersom den overstiger 60 % av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi.
Børsnotert aksje verdsettes i alminnelighet til kursverdien 1. januar i ligningsåret. Ikke-børsnotert aksje verdsettes til aksjens forholdsmessige andel av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året før ligningsåret fordelt etter pålydende. Ikke-børsnotert aksje i utenlandsk selskap verdsettes til aksjens antatte salgsverdi 1. januar i ligningsåret.
I 2013 var det omtrent 627 000 nordmenn som betalte formuesskatt. Inntektene fra disse utgjorde omtrent 1 % av statens inntekter, eller omtrent 13,6 milliarder kroner. I Norge er det (per 2025) et bunnfradrag slik at bare personer med formue over visst beløp betaler formuesskatt.
Formue i form av opparbeidete pensjonsrettigheter er unntatt fra formueskatt (per 2026). Ifølge SSB er nåverdien av nordmenns samlede pensjonsrettigheter 13.590 milliarder kroner.
I 2019 utlyste Erna Solbergs regjering et forskningsprosjekt omkring formuesskatt med formål å «bidra til en mer empirisk og faglig fundert debatt om formuesskatten». Oppdraget gikk til Skatteforsk ved Handelshøyskolen, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i samarbeid med Frischsenteret, med Knut Røed som prosjektleder. Forskningen fokuserte på små og mellomstore bedrifter. Prosjektrapporten ble levert 14. september 2020. En hovedkonklusjon er «at økt formuesskatt for majoritetseiere i nært eide, små og mellomstore virksomheter i gjennomsnitt bidrar til å øke sysselsettingen i den virksomheten de eier». Unntaket fra dette er majoritetseiere med svak personlig likviditet («svak likviditet» ble her definert som at formuesskatten overstiger 10 % av eiers likvide midler, og gjelder ca. 8-12 % av majoritetseierne hvert år). For denne gruppen fant en separat regresjonsanalyse indikasjoner på negative sysselsettingseffekter (én krone mer i formuesskatt reduserte lønnssummen i virksomheten med 36 øre samme år).
En studie fra Norge i 2022 viser at formuesskatt virket utjevnende og at det var begrensede effektivitetstap i samfunnsøkonomien. Studie av flere land (inkludert Norge) fra 2008 tyder på at formuesskatt en liten negativ effekt på motivasjonen til å starte bedrift; forskeren pekte samtidig på at blant annet risikovilje og arbeidsmarked trolig har større betydning. På grunn av verdsettingsrabatt eller skatteutsettelse kan formuesskatt motivere til å starte bedrift for å redusere skatt på kapitalbeholdning. Formuesskatt har tydelig virkning på antall rike personer som flytter mellom land med ulik formuesskatt. Samtidig er de samfunnsøkonomiske konsekvensene av flyttingen ubetydelig. Forskning fra Skandinavia anslår den negative effekten til 0,02 % på sysselsetting og 0,07 % på investeringer i landet. En studie av små og mindre bedrifter ved NMBU fant at økt formueskatt gir mer sysselsetting i bedriften, motsatt av antakelsen om at økt formueskatt reduserer sysselsettingen når eierne trekker penger ut av bedriften.
Formuesskatten i Norge gjør det gunstig for personer å investere i unoterte aksjeselskaper fordi bokførte verdier som regel er vesentlig lavere enn markedsverdier; samtidig kan lave bokførte verdier (relativt til markedsverdi) stimulere til samfunnsøkonomisk ulønnsom investering i unoterte selskaper.
Et argument mot formuesskatt er at det kan forekomme situasjoner der bedriftseiere må betale formuesskatt selv om bedriften ikke har overskudd; eieren kan dermed mangle penger til å betale skattekravet. Forskning av Thoresen med flere (2022) viser 99 % av bedriftseierne har en skattebelastning på mindre enn 2,5 % av bedriftens inntekter og de konkluderte med at problemet er lite utbredt. Thoresen med flere peker på at, på grunn av ideologiske markeringer, har formuesskatten en tendens til svinge en del med skiftende regjeringer. Thoresen fremholder at formueskatt gir bedre omfordeling enn skatt på arv, samtidig som skatt på arv bidrar til like muligheter i neste generasjon og trolig gir mindre skadevirkninger enn andre typer skatt.
En studie fra 2024 viser at det norske skattesystemet er regressivt for den rikeste delen av befolkningen, det vil si at reell skattesats er fallende i øvre ende av inntektsfordelingen. I perioden 2004-2018 var gjennomsnittlig skattesats for norske investorer 14 til 21 % avhengig av hvordan de hadde tilpasset seg. En studie fra 2020 konkluderte med at den rikeste 1 % betalte 22 % skatt i gjennomsnitt, mens den neste rikeste 9 % betalte 33 %.
Formuesskatten var et viktig tema i valgkampen i 2025 og beskrives som et særlig polariserende tema. Forretningsmannen Roger Hofseth og Knut Flakk engasjert seg i debatt for å få endret eller fjernet skatten, blant annet gjennom lobbyorganisasjonen Aksjon for norsk eierskap. PR-byrået Geelmuyden Kiese ble engasjert for å bistå. Hofseth, som eier Hofseth BioCare, hadde i 2023 en skattemessig formue på 300 millioner kroner og betalte 7,6 millioner kroner i skatt; ifølge Kapital hadde Hofseth i 2020 en reell formue på rundt 1 milliard kroner. Flere av Norges rikeste personer ga store beløp til partiene på den politiske høyresiden som ønsker å fjerne skatten. Professor Guttorm Schjelderup advarte om maktkonsentrasjon dersom de rike får det som de vil. Professor Karin Thorburn (NHH) advarte om at formuesskatten tapper norsk næringsliv for investeringsevn og nyskaping, og hun fremholdt at formuesskatten utgjør en ubetydelig del av statsbudsjettet (1,5 %). Knut Flakk eier Devold og har brukt 3 mill på lobby mot skatten. Flakk har 437 millioner i formue og betaler 12 millioner i skatt i 2020. Ifølge Kapital har Flakk en formue på 3 milliarder kroner.