| Franciszek Jop | |||
|---|---|---|---|
| Født | 8. okt. 1897 Stara Słupia | ||
| Død | 24. sep. 1976 (78 år) Opole | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1920–), katolsk biskop (1946–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Polen | ||
| Medlem av | Consilium ad exsequendam Constitutionem de Sacra Liturgia | ||
Franciszek Jop (født 8. oktober 1897 i Stara Słupia i guvernementet Kielce i keiserdømmet Russland; død 24. september 1976 i Opole i Polen) var katolsk biskop av Opole.
Sønnen til Jan og Rozalia Jop gikk på den russiske skole i Warszawa og begynte ved presteseminaret i Sandomierz i juni 1914. I 1919 dro han til det pavelige gregorianske universitet i Roma for å studere kanonisk rett.
Den 29. august 1920 ble han presteviet av biskop Marian Józef Ryx i katedralen i Sandomierz. Han fullførte studiene i Roma og tok doktorgraden den 17. juli 1922. Høsten samme år ble han professor ved seminaret i Sandomierz.
Den 24. oktober 1945 utnevnte pave Pius XII ham til hjelpebiskop i Sandomierz og samtidig til titulærbiskop av Daulia. Han ble ordinert til biskop den 19. mai 1946 av Jan Kanty Lorek, biskopen av Sandomierz; medkonsekratorer var Czesław Kaczmarek, biskop av Kielce, og Franciszek Sonik, hjelpebiskop i Kielce.
Pave Pius XII utnevnte Franciszek Jop til apostolisk administrator av Opole - området rundt den tidligere tyske byen Oppeln, overført til Polen etter andre Verdenskrig. Imidlertid hindret de kommunistiske statlige myndigheter ham i å utøve sitt embete. Han ble katedralkapitular i Krakow den 13. desember 1952 og kunne deretter overta sitt administratorembede i Opole i slutten av desember 1956.
Den 25. mai 1967 utnevnte pave Paul VI ham til hjelpebiskop i Wroclaw.
Den 28. juni 1972 ble han utnevnt av paven til den første biskop av det nyetablerte bispedømmet Opole i kirkeprovinsen Wroclaw.
Han fant sitt siste hvilested i krypten til Helligforskatedralen i Opole.
Hans episkopalgenealogi er: