Frank Hawks

Frank Hawks
Født		Frank Monroe Hawks 28. mars 1897 Marshalltown
Død		23. aug. 1938 (41 år) East Aurora
Beskjeftigelse		Flyger
Nasjonalitet		USA
Frank Hawks på Commons

Frank Monroe Hawks (født 28. mars 1897, død 23. august 1938) var pilot i United States Army Air Service under første verdenskrig og ble kjent i løpet av 1920-og 1930-tallet som en rekordsettende flyver med sitt Texaco-sponsede fly. Han satte 214 rekorder, punkt-til-punkt i USA og Europa. Han ble sterkt profilert i media og var kontinuerlig i «offentligheten». Spesielt kjent i 1937 i filmen The Mysterious Pilot. Hawks ble omtalt som «den raskest airman i verden». En populær frase fra den tiden var «ikke send det som luftpost, send det med Hawks». Etter at han la opp karrieren som konkurranseflyver, døde han i 1938 da han fløy et eksperimentfly.

Tidlig i år

Hawks ble født i Marshalltown i Iowa 28. mars 1897. Han gikk på skole før hans foreldre, som var skuespillere, sluttet seg til en omreisende skuespillertrupp og turnerte i Minnesota. Hawks fikk mindre roller i truppen, men da familien slo seg ned i California gjenopptok Hawks sin formelle utdannelse og ble uteksaminert i 1916 fra en videregående skole i Long Beach. En tidlig opplevelse av gleden ved å fly, kom da Hawks overbeviste eierne av den lokale Long Beach flyplass, brødrene Christofferson, til å gi ham en gratis flytur i bytte for at han skrev en artikkel i avisen. Han overbeviste eierne om at en artikkel skrevet av en high school student, ville resultere i økt interesse for fly og mer business for flyplassen. Det fungerte, og Hawks fikk en rekke flyturer. Etter å ha meldt seg på University of California, der han spilte halfback på det første fotballaget, vervet Hawk seg i 1917 da krigen ble erklært.

Første verdenskrig

Hawks sluttet seg til den amerikanske hæren med ønske om å bli pilot i Signal Corps. Han fikk sin militære flyutdannelse, og med løytnants grad i Signal-Corps Reserve ble Hawks flyinstruktør på Dallas Love Field i Texas. Senere ble han utnevnt til premierløytnant og kort tid etter «officer in charge of flying» i US Army Air Service i Brooks-Field i San Antonio i Texas. En hendelse som nesten viste seg å være dødelig, oppstod da Hawks og løytnant Wendell Brookley kolliderte i luften over San Antonio fotballstadion. Begge flygerne skulle gjennomføre en flyoppvisning for å støtte USAs deltagelse i krigen. Flyene berørte hverandre, men de klarte begge å lande sine skadede fly, bare for å få reprimande for farlig flyvning. Begge flyvere fikk en uke i kakebu.

Hawks forlot aktiv tjeneste i 1919. Han var blitt forfremmet til kaptein i United States Army Air Service Reserve. I de umiddelbare årene i etterkrigstiden drev han en periode med barnstorming i USA og Mexico. Foruten hans barnstorming-bragder, ble Hawks kjent for sine opptredener på flystevner. 28. desember 1920 tok han den 23-år gamle Amelia Earhart opp på hennes første flytur på et landbruksstevne i Los Angeles i California. Earharts far kjøpte og betalte flybilletten, 10 dollar for en 10-minutters tur.

Fikk berømmelse som pilot

Hawks begynte å komme i offentlighetens søkelys da han sluttet seg til Gates Flying Circus og ble involvert i demonstrasjon av den første lufttanking i 1921. Earl Daugherty hadde med sin JN4D Jenny tenkt å holde seg i luften i 24 timer. Hawks fløy sin Standard J-1 fra første verdenskrig og tok med vingevandrer Wesley May for å bli med opp med Daugherty, da de skulle sirkle over Long Beach, California. May holdt en fem-gallon kanne med bensin, vandret over til Earls fly og helte bensinen på tanken.

Den 7. mai 1922 landet Hawks sitt lille Standard biplan innenfor området til Stadion Jalapeño i Xalapa, Veracruz i Mexico, som en del av en innvielsesseremoni. I 1924 ble Hawks ansatt ved Compañía Mexicana de Aviación som pilot og fløy spesielle charter-ruter. Han fløy sin Standard J-1 to-seter, modifisert til fem-seters passasjerfly. Da han var i Mexico fløy Hawks til en nesten 120 km² stor ranch i nærheten av Tampico med sitt fly, for å fly til Mexico City og tilbake. Han løp ulike ærend som å bringe lønn til arbeidere i oljeselskaper som opererte rundt om i Tampico.

I 1927 fortsatte Hawks som pilot, og med penger fra sin kone kjøpte Hawks en Mahoney Ryan B-1 Brougham som han ga navnet «Spirit of San Diego». I kjølvannet av Charles Lindberghs transatlantiske flyvning, fløy han til Washington med sin kone ombord for å hilse på den triumferende Lindbergh, og i det påfølgende gjenskinn av publisitet ble Hawks engasjert av Ryan-selskapet som deres offisielle representant. I Ford Reliability National Air Tour kom Hawks på sjetteplass og fikk 1 000 dollar i premiepenger. Med offentlig idealisering av Lindbergh, turnerte Hawks landet, solgte rundflyvninger i «flyet som Lindy fløy».

Rekordflyvninger

Det ryktet som Hawks fikk av sin selvpromotering, førte til en kontrakt med Maxwell House Coffee, og med deres sponsing fløy han til National Air Races i 1927 i Spokane i Washington. Han døpte nå om flyet til «Miss Maxwell House» og kom først i Detroit News Air Transport Speed and Reabillity Trophy Race. Den 5. desember 1927 ansatte Texas Company (Texaco) Hawks i sin egen Aviation Division som pilot for «Texaco One», en custom-bygget Ford Trimotor som ble levert i januar 1928. Hawks ble sendt ut for å reklamere for selskapet over hele USA og i utlandet. Han begynte med å fly en Texaco-delegasjon fra Houston til Mexico by og tilbake. Det var den første goodwill-handelsdelegasjon fra USA til Mexico, og den fikk bred dekning i amerikanske og meksikanske aviser.

I desember 1928 ble denne Trimotor ødelagt i en kollisjon i Floresville i Florida. I begynnelsen av 1929 ble Hawks kontaktet av Lockheed til å fly den nye Air Express til New York i tide for et air show. Den 4. februar 1929 fløy han med Oscar Grubb, leder for sluttmontering på Lockheed-fabrikken, som hadde sagt seg villig til å stille som flyingeniør for å pumpe drivstoff fra vingetankene til tanken i skroget. Hawks satte en transkontinental fartsrekord. Han fløy fra Lockheed-fabrikken i Burbank i California til New York på 18 timer og 21 minutter. Hawks overbeviste Texaco kort tid senere om å kjøpe den rekordstore Lockheed Air Express, som «Texaco Five» og erstatning for «Texaco One». Fire måneder senere knuste Hawks rekorden igjen med 43 minutter med «Texaco Five». Flyet hadde logget 140 000 km da det ble ødelagt januar 1930 i en ulykke da Hawks forsøkte å ta av fra en våt bane i West Palm Beach i Florida. «Texaco Five» ble ødelagt i et spektakulært havari som sendte det inn en rad av tre parkerte fly. Hawks gikk bort fra vraket uten skader.

Texaco 13

I 1930 foreslo Hawks overfor Texaco at de erstattet det tapte «Texaco Five» med et banebrytende nytt racerfly, Travel Air Type R Mystery Ship som hadde debutert i 1929 National Air Races hvor dets hastighet gjorde at det klarte å overgå de nyeste jagerflyene fra den amerikanske hæren og marinen. Mens tilsyn med byggingen av «Texaco 13» pågikk, ble Hawks involvert i en ulykke under en test-flyving da motoren sviktet. Hawks prøvde å rette opp «Texaco 13», men klarte ikke å komme over telefonledningene på kanten av plassen. Flyet havarerte, nesen først og veltet så over på ryggen. Reparasjoner ble utført i løpet sommeren 1930, og Hawks bega seg ut på en serie av demonstrasjonsflyvninger og nye rekorder over hele USA, inkludert en ny transkontinental vest til øst-rekord 13. august 1930 på 12 timer, 25 minutter, tre sekunder – det raskeste gjort opp til da.

[Behind the name of Captain Frank M. Hawks, in aviation's record book today is set down the time of 12 hours, 25 minutes, 3 seconds for an eastward transcontinental flight, the fastest ever flown by man over the distance of 2 500 miles (4 000 km). It is farther by more than two hours the time made Easter Sunday by Colonel and Mrs. Charles A. Lindbergh.]

Travel Air Type R som Hawks fløy, var den fjerde i en serie på fem fly og ble konfigurert for cross country-konkurranse med lengre vinger og et komplett sett av instrumenter, funksjoner som skilte flyet fra resten av serien. Hawks fløy «Texaco 13» i Thompson Trophy Race i september 1930 med et sett av «racing wings», et par kortere vinger montert fra fabrikken.

Hawks brukte medias oppmerksomhet til å fremme luftfarten, spesielt at rask kurértjeneste var mulig. Den 7. oktober 1930 i den siste World Serie Cup i Philadelphia, fløy Hawks til North Beach i Queens nøyaktig 20 minutter raskere enn rekorden på den tiden. Alle hans sterkt publiserte flyvninger tjente til å illustrere hastighet og sikkerhet for moderne flyvninger. Hans selvbiografi Speed ble også utgitt i 1930, den dokumentere hans liv og luftfartskarriere. Boken var godt skrevet og ble svært populær (fortsatt ettertraktet den dag i dag). I løpet av sin 32.000 km lange goodwill-tur i Europa i 1931, satte Hawks 55 nye intercity-rekorder i 12 land, og etter å ha kommet tilbake fra Europa på slutten av 1931, fortsatte han å sette over 130 USA punkt-til-punkt-rekorder med «Texaco 13» til 16. april 1932, da flyet ble sterkt skadet i en kollisjon.

Flere rekorder

I juni 1932 forlot Hawks US Army Air Corps Reserve og ble United States Naval Reserve orlogskaptein. Texaco kjøpte det første Northrop Gamma 2A som erstatning for «Texaco 13». Det nye flyet var det første i Gamma-serien og var spesielt designet for Hawks, utstyrt med den nye Sperry autopilot. Dette slanke, helmetall flyet var drevet med en 785 Hk 14-sylindret Wright Whirlwind torads, luftkjølt stjernemotor og ble først kalt «Texaco 11». Navnet ble senere endret til «Sky Chief» da Hawks hadde blitt hedret av Sioux-indianerne som en sjef. Det ble knyttet til alle Northrop Gammas og ble vedtatt som navn på Texacos premium bensin, «Texaco Sky Chief». Hawks fortsatte å sette rekorder med sitt nye fly, og den 2. juni 1933 satte han vest-til-øst transkontinental fartsrekord med «Texaco Sky Chief» fra Los Angeles til Floyd Bennett Field i Brooklyn i New York på 13 timer, 26 minutter og 15 sekunder – med en gjennomsnittlig hastighet på 291 km/t. Etter å ha satt en rekke nye intercity-rekorder, trakk Hawks seg fra Texaco i 1935, men var fortsatt aktiv luftfartskonsulent og test- og demonstrasjonspilot. Northrop hyret ham til å fly Gamma 2E bombefly, en konvertering av den opprinnelige Gamma-2A. Han viste flyet til den argentinske marinen og demonstrerte effektivt dens langdistansekapasitet ved å fly 13.200 km fra Buenos Aires til Los Angeles på tre dager. Han tok av 3. mai 1935 med Gage H. Irving, Northrops testpilot, i skytterens sete. Hawks brøt ti intercity fartsrekorder på vei til Los Angeles, og med den publisiteten, førte det til syvende og sist 51 bestillinger på Gamma 2E.

Populær kultur

Gjennom hele sin luftfartskarriere var Hawks stadig i nyhetene og ofte knyttet sammen med andre berømte flyvere, inkludert Jimmy Doolittle, Amelia Earhart, Charles Lindbergh og Eddie Rickenbacker, og alle var hans personlige venner. Mer enn noen annen moderne luftfartsfigur, med mulig unntak av Alexander P. de Seversky, utnyttet Hawks sitt image som et flyveress i utallige salgsfremmende virksomheter. I tillegg til en rekke annonser som profilerte Hawks' bilde (ofte omtalt med tittelen som «Kaptein Frank Hawks», men noen ganger merkelig kalt «Meteor Mann»), var han en fremtredende talsmann i annonser for frokostblandinger, omtalt i avisenes tegneserier og barns eventyrbøker. Gjennom sin "Air Hawks" og «Sky Patrol» fan-klubber ble Hawks en favoritt blant barn.

Hawks var også aktiv i mange andre saker; han fløy den kjente humoristen Will Rogers i en kampanje for Røde Kors for å hjelpe Oklahomas tørkerammede i 1931. Under hans odyssey med Rogers ble de venner, og da humoristen innså at Hawks hadde en naturlig evne til å opptre blant folk, ble Hawks gradvis ble mer aktiv i underholdningsvirksomhet med sitt langvarige radioprogram (Hawk's Trail) en hovedrolle i Klondike (1932), og ble den ledende aktøren i en filmserie, Den Mystiske Pilot (1937). Som produktiv forfatter skrev han en bok, The Mysterious Pilot i 1936, samt en rekke artikler som alltid fremmet luftfart.

Død

Hawks kunngjorde sin avgang fra konkurranser i 1937 og begynte i Gwinn Aircar Company med tittelen visepresident. Han turnerte USA, noe som gjorde at han fløy og demonstrerte «sikkerhetsflyet» Gwinn Aircar.

Hawks hadde fortalt venner året før:«jeg forventer å dø i et fly». Han omkom i 1938 mens han fløy en Gwinn Aircar som havarerte i East Aurora i New York.Time magazine rapporterte i 5. september 1938 (forkortet):

I forrige uke fløy Frank Hawks skytteltrafikk til East Aurora i N. Y. å vise frem sin pooliwog (rumpetroll) for en kunde. Han landet pent på polo-feltet, klatret ut, snakket en stund med Campbell og en klynge av venner. Han og Campbell tok av, fløy over gjerdet, fløy mellom to høye trær, og kom ute av syne. Så kom havariet, et flammehav, og stillhet. Fra det knitrende vraket dro de Frank Hawks fra under en brennende vinge. Campbell var også dødelig såret. Flyet kunne ikke komme opp på grunn av at det hadde kommet borti telefonledninger.

En artikkel om Gwinn Aircar som Hawks hadde skrevet før han døde, ble publisert i november 1938-utgaven av Flying Aces magazine som en hyllest til Hawks.

Ettermæle

Frank M. Hawks Memorial Award ble opprettet av American Legion i New York. Den tildeles for betydelig prestasjon i luftfarten. Blant de som har fått denne er Juan Trippe og William Powell Lear.

Referanser