Franz Jetzinger

Jesuitt, prest

Etter å ha gått på gymnasium studerte Franz Jetzinger ved Universitetet i Salzburg og Universitetet i Innsbruck. Etter studiene ble han jesuittprest og professor ved Philosophisch-Theologische Lehranstalt i Linz. I denne sammenhengen besøkte han blant annet Palestina i 1908.

Fra 1914 deltok pater Jetzinger i Første verdenskrig som feltprest.

Politiker

Etter 1918 fulgte intensiv politisk aktivitet, først i Deutsche Volkspartei (Ried valgkrets), deretter, fra 1919, i Sozialdemokratische Partei. Fra 1919 til februar 1934 var Jetzinger et sosialdemokratisk medlem av delstatsparlamentet (Innviertel-valgkretsen). Fra 1920 til 1930 var han redaktør ved «Tagblatt».

Den 14. februar 1921 ble han ekskommunisert fra den katolske kirke på grunn av sin virksomhet for de daværende marxistiske og ateistiske sosialdemokratene. I 1930 ble han vikarierende distriktsadministrator og i 1932 ble han medlem av den øvre østerrikske delstatsregjeringen i Linz som distriktsadministrator.

Etter forbudet mot å tiltre den 12. februar 1934 ble Franz Jetzinger fengslet i fem uker under Engelbert Dollfuß som sosialdemokrat. Deretter jobbet han som forsikringsansatt for Wiens kommunaladministrasjon.

Bibliotekar

I 1935 vendte han tilbake til den katolske kirke og ble ansatt som offisiell bibliotekar i Studiebiblioteket i Linz. Som medlem av delstatsregjeringen i Oberösterreich sikret Franz Jetzinger og holdt unna Hitlers østerrikske militærmappe - som blant annet gav detaljer om hans arrestasjon hans for desertering i 1914 -; han holdt den skjult på loftet til 1945. Adolf Hitlers forsøk på å finne og skaffe det kompromitterende dokumentet gjennom Gestapo etter hans invasjon av Østerrike i 1938 mislyktes dermed.

Den 22. april 1944 ble Jetzinger arrestert av Gestapo. I 1957 skrev Jetzinger, som som politiker hatet Hitler og nazisystemet, boken Hitlers Jugend, der han blant annet publiserte dokumenter fra Hitlers militærmappe.

Hitlers Jugend

Jetzinger ble kjent i 1956 gjennom sin bok Hitlers Jugend, der han var i stand til å tilbakevise mange av påstandene som var blitt fremsatt av diktatoren selv om hans første år. I tillegg vakte Jetzinger oppmerksomhet gjennom sin skarpe kritikk av boken Adolf Hitler - Mein Jugendfreund, utgitt i 1953 av August Kubizek. Jetzinger anklaget Kubiszek for å spre falske påstander.

Mens tidligere Hitler-biografer som Joachim Fest eller Werner Maser gjorde Franz Jetzingers kritikk til egen, ble hans ødeleggende dom over Kubizeks troverdighet korrigert av senere forskning (f.eks. Brigitte Hamanns bok Hitlers Wien). Spesielt var Hamann i stand til på overbevisende måte å presentere personlige motiver for Jetzingers tendens til å gi en negativ tolkning - forutsatt påfølgende fabrikasjon - til praktisk talt alle utsagn i Kubizeks bok. Motivene for fremstillingsmåten antas å være litterær konkurranse og økonomisk skade for Jetzinger, siden boken hans opplevde mindre etterspørsel enn han hadde forventet etter at Kubizeks memoarer kom på markedet kort tid før utgivelsen av hans egen bok.