| Fredrik Herman Gade | |||
|---|---|---|---|
 Minister Gade i 1935. | |||
| Født | 12. aug. 1871 | ||
| Død | 20. feb. 1943 (71 år) | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat | ||
| Utdannet ved | Harvard University | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
Fredrik Herman Gade (født 12. august 1871 i Kristiania, død 20. februar 1943 ved Paris) var en norsk-amerikansk diplomat.
Han flyttet med familien til USA i 1888 der han tok bachelorgrad i Arts 1892 og Law (jus) fra Harvard University i 1895. Derpå var han advokat i Chicago 1895–1900, samt ordfører i Lake Forest, en liten by i Lake County (Illinois) i tiden 1903–1906 og 1909–1910. Etter unionsoppløsningen i 1905 ble han norsk konsul i Chicago før han i 1910 flyttet tilbake til Norge for å jobbe for Utenriksdepartementet. Det tok ham to år å få tilkjempet seg sitt gamle statsborgerskap (Gadesaken), men i 1912 kunne han tiltre i utenrikstjenesten og fra 1918 som chargé d'affaires og senere minister i Rio de Janeiro i tiden 1919–1929.
Han var sønn av USAs konsul i Norge Gerhard Gade (1834–1909) og hans amerikansk-fødte kone Helen Rebecca Allyne. De bebodde Frogner Hovedgård der Herman vokste opp. Broren John Allyne Gade (1875–1955) bodde i USA, men hadde sterke bånd til Norge og donerte flere pengegaver til norske kulturminner. Herman giftet seg i 1897 med Alice Garfield King (1871–1938) fra Chicago. Vennen Roald Amundsen navnga i 1911 Alice Gade-fjellet på Dronning Maud Land etter datteren Alice (født 1899) som ektet byråsjef Egil Anker Morgenstierne Holmboe (1896–1986). Sønnen Gerhard Gade (født 1898) ble også diplomat. Etter å ha gitt seg i utenrikstjenesten i 1929, bosatte Fredrik og Alice seg utenfor Paris, i slottet Château du Mesnil-Saint-Denis. Der huset Gade i 1940 eksilkongen Zog av Albania og hans ungarskfødte kone, dronning Geraldine; de hadde rømt fra Albania i 1939. Etter Gades død i 1943 ble det solgt til pennegründer Milton Reynolds fra Chicago som ville sette opp sitt Europa-kontor her.