Fredsskatt er en form for økonomisk militærnekting. Den er ikke en tilleggsskatt, men en omdirigering av en del av personsbeskatningen til fredeligere formål etter eget valg.
Alle norske skattebetalere betaler i dag for statens militærvesen ved at en viss andel av skatten går til militære formål. Ved en fredsskattordning vil de som ønsker det få rett til å overføre denne andelen av skattenskatten til et fredsfond for fredsskapende tiltak og konflikthåndtering. Å innføre en fredsskattordning dreier seg derfor om å gi borgerne rett til økonomisk militærnekt.
Tilhengerne av å innføre fredsskatt hevder at denne saken handler i bunn og grunn om tanke-, tros- og samvittighetsfrihet, og at dette er grunnleggende menneskerettigheter militærnektere i dag ikke får nyte fullt ut. Ønsket om en fredsskatt springer ut fra at noen tvinges til å gå på akkord med egen samvittighet ved at man som skattebetaler forpliktes til å bidra til krig og militarisme. For militærnektere og andre med samvittighetskvaler er det ikke noe meningsfullt skille mellom det å drepe i krig og det å betale for at andre skal gjøre det. Moderne krigføring er mye mer avhengig av finansiering enn av personressurser. Derfor innebærer dagens finansiering av militærmakt over skatteseddelen også at mange menneskers skattebyrde er uforenlig med deres alvorlige overbevisning og samvittighet.
I år 2000 ble et privat lovforslag lagt fram (det er fremdeles ikke ferdigbehandlet) om å opprette muligheten for fredsskatt.
Fredsskattalliansen ble inngått i mai 2007 mellom syv fredsorganisasjoner.