Abteilung Fremde Heere var et tjenestested innrettet av den tyske hærs store generalstab under første verdenskrig for å vurdere den militære fiendes styrke. Tjenestestedet la stor vekt på informasjoner fra fremste ledd, som kom fra hærens Feindlageoffiziere ved frontene («fiendesituasjonoffiserer») og avdeling III b. Det utgikk i mai 1917 fra den inntil da bestående Nachrichtenabteilung («etterretningsavdeling»).
Etter første verdenskrig ble avdelingen formelt oppløst (som så meget annet i det militære, som følge av pålegg fra Versailleskonferansen), men under dekknavnene Heeresstatistische Abteilung i avdeling T 3 under Reichswehrs troppeembede ble virksomheten fortsatt. Denne avdelingen var frem til 1928 tilknyttet Abwehrgruppe, som senere ble en frittstående avdeling direkte understilt riksvernsministeren. Denne endringen ble foretatt for å skille mellom etterretningsinnhenting og etterretningsvurdering.
I 1931 fikk virksomheten offisielt tilbake navnet Abteilung Fremde Heere. I 1938 fulgte interne omstruktureringer, som førte til to adskilte avdelinger under generalstaben, nemlig Fremde Heere West (3. avdeling) og Fremde Heere Ost (12. avdeling). Begge avdelinger stor likesom attaché-gruppen ledet av Oberquartiermeister IV (O Qu IV) i hærens generalstab.
Abteilung Fremde Heere Ost ble fra 1942 til april 1945 ledet av Reinhard Gehlen, som steg i gradene til generalmajors rang. Det var Gehlen som etter krigsslutt fikk tillatelse og støtte fra amerikanerne til å samle rundt seg gamle medarbeidere som utgjorde kjernen i etterretningsorganisasjonen Organisation Gehlen. Denne ikke-statlige amerikansk-støttede Organisation Gehlen dannet i 1956 kjernen i den vesttyske etterretningstjenesten Bundesnachrichtendienst.