Friedrich Chrysander (1826–1901) var en tysk musikkviter som regnes til pionerene innen 1800-tallets musikkvitenskap og musikkritikk.
Chrysanders hovedarbeid er den første utgaven av Georg Friedrich Händels samlede verk, redigert i årene 1859 til 1894, men han skrev også en rekke skrifter om flere andre komponister.
Liv og virke
Friedrich Chrysander var sønn av en møller. Han tok lærerseminar og var lærer noen år før han vendte seg til musikken, først som komponist og kritiker, deretter som selvlært musikkviter. Han studerte filosofi ved Universität Rostock og tok doktorgraden i 1855. Han bodde deretter i Vellahn, senere Lauenburg, før han slo seg permanent ned i Bergedorf ved Hamburg i 1866. Foruten lengre opphold England, bodde Chrysander et rolig og utad begivenhetsløst liv i Bergedorf.
Chrysander og Georg Gervinus grunnla i fellesskap Deutsche Händel-Gesellschaft i 1856. Målsettingen var å gi ut Georg Friedrich Händels samlede verk, men i 1859 ble foreningen oppløst. Fram til 1894 arbeidet Chrysander stort sett på egen hånd med redigering, notestikk og trykking av det 95 bind store verket, og ble den første som gav ut en komplett utgave av Händels verk basert på systematisk kildegransking.
Som redaktør for Allgemeine musikalische Zeitung i tidsrommene 1868–1871 og 1875–1882, ble Chrysander en pioner innen musikkritikken. I 1885 grunnla han sammen med Philipp Spitta og Guido AdlerVierteljahrsschrift für Musikwissenschaft, og publiserte en rekke historiske studier i tidsskriftet, samt i Jahrbücher für Musikwissenschaft.
Chrysander redigerte en del «musikalske minnesmerker» med følgende komposisjoner:
G. F. Händels Werke. Für die Deutsche Händelgesellschaft hrsg., Lpz. 1858–1894, Bind 1–18 Breitkopf & Härtel, Bd. 19ff. Trykk og stikk. Utgaven omfatter 95 bind. (bind 49 kom ikke ut), Bin 45 (Messias) red. av M. Seiffert, Lpz. 1902, B. & H. I tillegg 6 Supplementsbind med kilder til Händels verk.
Denkmäler der Tonkunst, Bergedorf 1869, H. Weißenborn: Bind 1, 2, 3, 4, 5.
J. S. Bachs Klavier-Werke, 4 bind, med vorord, Wolfenbüttel 1856, Holle.
12Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Friedrich-Chrysander, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
12345Biographisches Jahrbuch und Deutscher Nekrolog, side(r) 66-70, oppført som Chrysander, Friedrich, bind 6, besøkt 22. mars 2026[Hentet fra Wikidata]
1234Grove Music Online, Grove Music Online-ID 05720, besøkt 3. februar 2022[Hentet fra Wikidata]
↑ Den store russiske encyklopedi artikkel-ID 2112015[Hentet fra Wikidata]
123Der Brockhaus Musik: Lemma Chrysander. Mannheim u. Leipzig 2006.
Guido Adler: Friedrich Chrysander, i Biographisches Jahrbuch und Deutscher Nekrolog, 1904, bind 6, s. 66–70 Internet Archive
Ferdinand Pfohl: Friedrich Chrysander. Festrede gehalten in der vom Rat der Stadt Bergedorf unter Mitwirkung der Hasse-Gesellschaft veranstalteten Feier des 100. Geburtstages Friedrich Chrysanders in Bergedorf am 29. juni 1926. I Musikwelt. Augustheft 1926, ZDB-ID 528474-0[død lenke], s. 153–157 (også som særtrykk: Köster & Wobbe, Bergedorf 1926).
Waltraut Schardig: Friedrich Chrysander. Leben und Werk. Musikalienhandlung Wagner, Hamburg 1986, ISBN 3-88979-019-4 (Hamburger Beiträge zur Musikwissenschaft 32), (Zugleich: Dissertation, Universität Hamburg 1986).
Harald Richert: Dr. Friedrich Chrysander – ein beispielloses Leben. I Lichtwark-Heft nr. 66, 2001, ISSN 1862-3549, s. 32–33.
Uwe Wieben: Dr. Friedrich Chrysander (1826–1901), i Persönlichkeiten zwischen Elbe und Schaalsee. Schwerin 2002, s: 52–61.
Friedrich Chrysander. I Olaf Matthes, Bardo Metzger (red.): Bergedorfer Personenlexikon. Museum für Bergedorf und die Vierlande, Hamburg 2003, ISBN 3-935987-03-X, s. 44f.