Frigitte slaver, frigivne eller løysinger var personer som hadde vært slave, men ble enten løskjøpt av egne oppsparte midler eller satt fri av sin eier. I antikkens Roma fant en ofte frigivne i offentlige embeter.
Ciceros skriver, Marcus Tullius Tiro (103–04 f.Kr.), var først slave i Ciceros husstand, men senere frigiven. Han fortsatte sitt skriverarbeid og huskes i dag spesielt for å ha samlet og bevart Ciceros omfattende korrespondanse.
Vicomagistri-embetet er et eksempel på en karriere som stod åpen for frigivne. Under Augustus skulle det være fire slike i hver vicus, bydelene Roma var inndelt i.