| Frihetens fantom | |||
|---|---|---|---|
| orig. Le Fantôme de la liberté | |||
Generell informasjon | |||
| Genre | Dramakomedie, svart humor | ||
| Utgivelsesår | 1974 | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Varighet | 103 min. | ||
| Språk | Fransk | ||
Bak kamera | |||
| Regi | Luis Buñuel | ||
| Manus | Luis Buñuel, Jean-Claude Carrière | ||
| Tema | Absurdidet, menneskelig natur, frihet, moral | ||
| Inspirert av | The Kiss, Henrettelsene 3. mai 1808 | ||
| Produsent(er) | Serge Silberman | ||
| Foto | Edmond Richard | ||
| Klipp | Hélène Plemiannikov | ||
Foran kamera | |||
| Medvirkende | Adriana Asti, Julien Bertheau, Jean Rochefort, Jean-Claude Brialy, Michel Piccoli, Adolfo Celi, Michael Lonsdale, Monica Vitti, Milena Vukotic, Anne-Marie Deschodt, François Maistre, Pascale Audret, Claude Piéplu, Maxence Mailfort, Orane Demazis, Agnès Capri, Alix Mahieux, André Rouyer, Bernard Musson, Bernard Verley, Ellen Bahl, Gérard Lemaire, Guy Montagné, Hans Verner, Hélène Perdrière, Jacques Debary, Janine Darcey, Jean Champion, Jean Degrave, Jean Rougerie, Jenny Astruc, José Bergamín, Luis Buñuel, Marc Mazza, Marcel Pérès, Marianne Borgo, Marie-France Pisier, Marius Laurey, Muni, Patrick Lancelot, Paul Le Person, Philippe Brigaud, Philippe Brizard, Pierre Lary, Pierre Maguelon, Pierre-François Pistorio, Chantal Ladesou, Didier Flamand, Paul Frankeur | ||
Annen informasjon | |||
| Filmformat | 35-mm-film | ||
| Farve/s.hv | Farger | ||
| Premiere(r) | 14 oppføringer
| ||
Eksterne lenker | |||
| IMDb
| |||
Frihetens fantom (originaltittel: Le Fantôme de la liberté) er en fransk surrealistisk svart dramakomedie fra 1974 regissert av Luis Buñuel. Den var hans nest siste film.
Filmen regnes som en av de mest radikale filmer som noen gang er laget, idet den mangler en handling. Filmen, som kan betegnes som en såkalt "stafett-film", består av en serie scener som bare løselig er bundet sammen: En bi-person fra én scene følges videre over til en ny scene hvor personen spiller en hovedrolle via et tilfeldig treff med en annen person som spiller en bi-rolle som igjen blir ny hovedperson osv. Denne strukturen - eller mangel på slik - underbygger filmens hovedtema: Livets tilfeldigheter.
Filmen fremstår, gjennom sine ganske humoristiske og satiriske - til dels surrealistiske - scener, i stor grad som et angrep på, av mange oppfattet som gitte, sosiale konvensjoner og normer i vestlig kultur.