Fulica

Fulica
Kjempesothøne (F. gigantea)
Nomenklatur
Fulica
Linnaeus, 1758
Populærnavn
(sothøns)
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenTranefugler
FamilieRiksefamilien
Økologi
Antall arter 11, hvorav én utdødd
Habitat terrestrisk, ved vann omkranset av tett vegetasjon
Utbredelse kosmopolitisk
Inndelt i

Fulica (sothøns) er én av 38 slekter i riksefamilien (Rallidae), som videre inngår i ordenen tranefugler (Gruiformes). Utbredelsen er tilnærmet kosmopolitisk utbredelse, selv om det biologiske mangfoldet er klart størst i Sør-Amerika. Slekten teller elleve arter, hvorav én er utdødd (sist observert på Réunion i 1672 og Mauritius i 1693). Én art hekker i Norge – sothøne (F. atra).

Taksonomi

Nyere forskning bekrefter at slekten Fulica er én av åtte grunnleggende klader i riksefamilien. Kun to av artene i denne slekten er polytypiske, mens ni er monotypiske.

Biologi

Slekten består av mellomstore svømmefugler med nær tilknytning til vann omkranset av tett vegetasjon med høytvoksende stengler. Alle artene har ei overveiende mørk sotfarget, nærmest mattsort fjærdrakt og ei svært karakteristisk hudplate i pannen (et panneskjold av keratin), som vokser opp nærmest som en forlengelse av nebbet. Nebbet har beinfarget grunnfarge, men det kan ha varierende innslag av relativt skarpe pastellfarger hos noen arter. Panneskjoldet varierer i både farge og utforming mellom artene, som dessuten har kraftige føtter med lange, kraftige tær som er utrustet med svømmelapper langs tåsidene (i motsetning til svømmehud mellom tærne).

I motsetning til mange andre riksefugler, er sothøns ofte lett synlige og svømmer ofte åpent og i flokk. Ungene er precociale og nidifugous, altså godt utviklet ved klekking og forlater redet etter kort tid (etter få timer).

Inndeling

Inndelingen følger AviList v2025. Norske populærnavn følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Artsdatabanken. Norske navn i parentes er ikke offisielle.

Treliste

Referanser

  1. 1 2 Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Rails, Gallinules, and Coots (Rallidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.rallid1.01
  2. ↑ Cheke, A.S. (1987). An ecological history of the Mascarene Islands, with particular reference to extinctions and introductions of land vertebrates. Pp. 5–89 in: Diamond, A.W. ed. (1987). Studies of Mascarene Island Birds. Cambridge University Press, Cambridge, UK. ISBN 9780521113311
  3. ↑ Garcia-R, J.C.; Gibb, G.C.; Trewick, S.A. Deep global evolutionary radiation in birds: Diversification and trait evolution in the cosmopolitan bird family Rallidae. Mol. Phylogenet. Evol. 2014, 81, 96–108. DOI: 10.1016/j.ympev.2014.09.008
  4. ↑ Garcia-R, J. C., Lemmon, E. M., Lemmon, A. R., & French, N. (2020). Phylogenomic Reconstruction Sheds Light on New Relationships and Timescale of Rails (Aves: Rallidae) Evolution. Diversity, 12(2), 70. DOI:10.3390/d12020070
  5. ↑ AviList Core Team. 2025. AviList: The Global Avian Checklist, v2025. https://doi.org/10.2173/avilist.v2025
  6. ↑ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  7. ↑ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Eksterne lenker