| Galitsj | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Land | |||||
| Ligger ved | Galitsjsjøen | ||||
| Grunnlagt | 1159 (Julian) | ||||
| Postnummer | 157202 | ||||
| Retningsnummer | 49437 | ||||
| Areal | 17 kvadratkilometer | ||||
| Befolkning | 12 856 (2021) | ||||
| Bef.tetthet | 756,24 innb./kvadratkilometer | ||||
| Høyde o.h. | 130 meter | ||||
| Nettside | www | ||||
![]() Galitsj 58°23′00″N 42°21′00″Ø | |||||
Galitsj (russisk: Га́лич) er en by i Kostroma oblast i Russland. Byen ligger på sørbredden av Galitsjsjøen, rundt 110 kilometer nordøst for Kostroma. Byen hadde 12 856 innbyggere i 2021.
Byen ble første gang nevnt i krøniker i 1234, som Grad Merskij (dvs., byen til Merjaene). Den utviklet seg gradvis til et av de største sentrene for utvinning av salt i Øst-Europa, og overskygget den sørlige byen Halytsj som den er oppkalt etter. På 1200-tallet var byen styrt av en yngre bror av Aleksander Nevskij, og ble i hans linje til 1363, da moskovittene erobret byen og jaget den herskende familien til Novgorod.
1400- og 1500-tallet kalles med rette Galitsj' gullalder. På den tid kontrollerte byen mesteparten av den russiske handelen i salt og pelsverk. Dmitrij Sjemjaka og andre lokale fyrster hevdet sin rett til Moskvas krone, og tre av dem tok faktisk Moskvas kreml i besittelse under den store føydale krig.
De middelalderske jordvollene ble ytterligere befestet på 1400- og 1500-tallet, og er senere kjent som Sjemjakabakkene. Polakkene brente byen ned til grunnen i 1612. Peter den store rev ned en tre-kreml. Byen gikk ytterligere tilbake i og med overføringen av Russlands utenrikshandel fra Arkhangelsk til St. Petersburg.

Galitsj Mobilkranfabrikk (russisk: ОАО Галичский автокрановый завод) produserer rundt 20 % av Russlands samlede produksjon av mobile kraner.
Byens industri fremstiller også stålfat, sko og klær. Det er også et sagbruk i byen.
Byen er et mindre knutepunkt på den transsibirske jernbanen.
Historiske monumenter i Galitsj omfatter forskjellige bygninger fra keiserdømme-perioden i russisk historie. Spesielt bemerkelsesverdig er Paisijevklosteret, grunnlagt tidlig på 1300-tallet og med en femkuplet katedral fra 1500-tallet og en trekuplet kirke fra 1642.