Gatlingvåpen

Richard Jordan Gatling

Richard Jordan Gatling ble født i Hertford County i Nord-Carolina i 1818. Han var sønn av Jordan og Mary Gatling, noen av de rikeste bøndene i sitt område. Far Jordan var i tillegg til bonde, en habil smed og snekker. Richard tilbragte de første årene av sitt liv rundt gården og fikk samtidig en god utdannelse, delvis innenfor medisinen. Hjertet hans lå dog i oppfinnelsenes verden, og hans mest kjente oppfinnelse skulle bli våpenet som bærer hans navn. Hans første oppfinnelse var en slags propell, men han var for sent ute til å få patent på den. Hans andre kjente oppfinnelser var en såmaskin for bomull sammen med sin far, og senere såmaskiner for ris og hvete, som gjorde mye for å effektivisere landbruket i USA. Som så mange oppfinnere og hobbymekanikere i sin samtid syslet han med mulighetene som lå i perkusjonslås, som for første gang gjorde det mulig å lage praktiske repetervåpen. Ved utbruddet av den amerikanske borgerkrigen begynte han å eksperimentere med forskjellige løsninger for å bruke perkusjonslåssystemet i det vi i dag ville kalle et maskingevær.

Krig og prototype

Gatling innså raskt at løst krutt, prosjektiler og tennhetter ikke ville fungere i et repetervåpen. Han brukte samme grunnmekanisme som i sine såmaskiner, og brukte en serie stålsylindre med kule, krutt og tennhette, i praksis en slags patron. Bare et par måneder etter at krigen brøt ut, var Gatling klar med prototypen av våpenet sitt. Han demonstrerte den for den amerikanske hæren, men hæren var lite villige til å investere i et nytt og uprøvet våpen nå som de var involvert i en krig. Gatling fikk likevel arrangert en demonstrasjon direkte for generalmajor Benjamin Butler i 1863. Butler ble så imponert at han kjøpte inn tolv av Gatlings tretten prototyper og brukte dem i slaget ved Petersburg i juni 1864. Dette var den første dokumenterte bruken av våpenet i kamp.

I motsetning til hæren så var marinen positivt innstilt, og en formell demonstrasjon ble holdt i mai og juni 1863. Sjefen for marinens innkjøp, admiral John Dahlgren, autoriserte innkjøp av Gatlings våpen for de flåtesjefene som ønsket det. Et salg til Frankrike i samme periode ble forpurret av at Nordstatene forbød eksport av våpen under borgerkrigens varighet.

Patronvåpen

9. mai 1865, etter borgerkrigens slutt, patenterte Gatling en versjon av våpenet sitt som brukte moderne patroner i stedet for individuelt ladede kamre. Hærledelsen var nå mer interessert i våpenet, og i august 1866 ble det offisielt tatt opp som våpen i den amerikanske hæren.

Mye av resten av 1860-tallet brukte Gatling på å reise i Europa og selge våpenet sitt, blant annet til Russland og Tyrkia. Fram til midt på 1880-tallet hadde nesten alle væpnede styrker gatlinger i arsenalet sitt. Samtidig videreutviklet Gatling våpenet og fikk til en avtale med Colt i Hartford i Connecticut om produksjon.

Patroner gjorde Gatlings maskingevær langt mer praktiske som våpen, og ammunisjonsbehovet økte tilsvarende. Det ble utviklet en rekke forskjellige typer våpenmagasiner for våpenet, både trommel- og tallerkenmagasiner har sitt utgangspunkt i gatlingen.

Fra håndsveiv til elektrisk kraft

Fordi en gatlingmekanisme er et mekanisk repetervåpen, og ikke egentlig et automatvåpen i betydningen at det drives av kraften av skuddet, bestemmes skuddtakten av hvor fort en ekstern kraftkilde kan dra mekanismen rundt. I 1890 utviklet derfor den amerikanske marinen en prototyp på en elektrisk drevet gatling sammen med Crocker-Wheeler Electric Motor Company i New York. Gatling selv fattet øyeblikkelig interesse for konseptet, selv om marinen selv ikke tok det noe videre. I 1893 hadde han klar en prototyp på sin eget elektrisk drevne våpen. Prototypen var beregnet på bruk på skip, av den enkle grunnen at skip kunne generere elektrisk kraft, noe avdelinger i felten ikke kunne. Gatlings versjon kunne avfyre 3 000 skudd i minuttet, sammenlignbart med moderne roterende kanoner. Dette var imidlertid raskere enn det noen så noe behov for på den tiden, og konseptet ble lagt på hyllen. Ideen ble imidlertid tatt opp igjen etter andre verdenskrig og la grunnlaget for dagens hurtigskytende roterende kanoner.